1. Samuelsbok 11:1–15
11 Senere dro ammonitten+ Nahasj opp og beleiret Jabesj+ i Gịlead. Alle mennene i Jabesj sa til Nahasj: «Inngå en pakt* med oss, så skal vi tjene deg.»
2 Ammonitten Nahasj sa til dem: «Jeg skal inngå en pakt med dere på denne betingelsen: at det høyre øyet blir stukket ut på dere alle sammen. Jeg skal gjøre dette for å ydmyke hele Israel.»
3 De eldste i Jabesj svarte ham: «Gi oss en frist på sju dager så vi kan sende budbringere rundt om i hele Israel. Hvis det ikke er noen som redder oss, skal vi overgi oss til deg.»
4 Da budbringerne kom til Gịbea,+ Sauls hjemby,* fortalte de folket hva som var blitt sagt, og hele folket gråt høyt.
5 Saul kom nå inn fra marken med storfeet foran seg, og han sa: «Hva er i veien med folket? Hvorfor gråter de?» Da fortalte de ham hva mennene fra Jabesj hadde sagt.
6 Guds ånd begynte å virke på Saul+ da han hørte dette, og han ble rasende.
7 Han tok derfor to okser, skar dem opp i stykker og sendte disse rundt om i hele Israel med budbringerne, som sa: «Slik skal det gjøres med kveget til den som ikke følger Saul og Samuel!» Og Jehova fikk folket til å føle frykt, slik at de dro ut alle som en.*
8 Så telte han dem i Besek, og det var 300 000 menn fra Israel og 30 000 menn fra Juda.
9 De sa nå til de budbringerne som hadde kommet fra Jabesj: «Dette er hva dere skal si til mennene i Jabesj i Gịlead: ‘I morgen når solen står høyt på himmelen,* skal dere bli reddet.’» Budbringerne kom da og fortalte dette til mennene i Jabesj, og de ble overlykkelige.
10 Mennene i Jabesj sa derfor til ammonittene: «I morgen skal vi overgi oss til dere, og dere kan gjøre hva dere vil med oss.»+
11 Neste dag delte Saul mennene i tre grupper, og de rykket inn i leiren under morgenvakten* og slo ammonittene+ helt til dagen var på det heteste. De som overlevde, ble spredt, så det ikke var to igjen på samme sted.
12 Da sa folket til Samuel: «Hvem var det som sa: ‘Skal Saul være konge over oss?’+ Overgi de mennene til oss, så vi kan drepe dem.»
13 Men Saul sa: «På denne dagen skal ingen drepes,+ for i dag har Jehova reddet Israel.»
14 Senere sa Samuel til folket: «Kom, la oss dra til Gilgal+ for å stadfeste kongedømmet.»+
15 Da dro hele folket til Gilgal, og der gjorde de Saul til konge framfor Jehova. Deretter ofret de fellesskapsofre til Jehova,+ og Saul og alle israelittene feiret med stor glede.+
Fotnoter
^ El.: «avtale».
^ Bokst.: «til Sauls Gibea».
^ Bokst.: «dro ut som én mann».
^ Bokst.: «når solen blir het».
^ Dvs. fra ca. kl. 2 til kl. 6.
