1. Samuelsbok 15:1–35
15 Da sa Samuel til Saul: «Jehova sendte meg for å salve deg til konge over hans folk Israel.+ Hør nå på det Jehova har å si.+
2 Dette er hva hærstyrkenes Jehova sier: ‘Jeg skal kreve amalekittene til regnskap for det de gjorde mot Israel, for de gikk imot israelittene da de var på vei opp fra Egypt.+
3 Gå nå og slå amalekittene+ og utslett* dem+ og alt det de har. Du skal ikke skåne* dem, men du skal slå dem i hjel,+ både mann og kvinne, barn og spedbarn, okse og sau, kamel og esel.’»+
4 Da kalte Saul sammen hæren og telte dem i Tẹla’im. Det var 200 000 fotsoldater og 10 000 mann fra Juda.+
5 Saul rykket fram til Ạmaleks by og la menn i bakhold ved dalen.*
6 Så sa Saul til kenittene:+ «Dra bort fra amalekittene, så jeg ikke river dere bort sammen med dem.+ For dere viste lojal kjærlighet mot hele Israels folk+ da de dro opp fra Egypt.» Da dro kenittene bort fra amalekittene.
7 Etter det slo Saul amalekittene+ fra Havịla+ og helt til Sjur,+ som ligger i nærheten av Egypt.
8 Han tok amalekittkongen Agag+ levende til fange, men drepte* resten av folket med sverdet.+
9 Men Saul og mennene hans sparte* Agag og det beste av småfeet, storfeet, de fete dyrene, værene og alt som var godt.+ De ville ikke utslette* dem. Men alt som var verdiløst, og som de ikke ville ha, det utslettet* de.
10 Da kom Jehovas ord til Samuel:
11 «Jeg føler sorg* over at jeg har gjort Saul til konge, for han har sluttet å følge meg, og han har ikke gjort som jeg har sagt.»+ Dette gikk hardt inn på Samuel, og han ropte til Jehova hele natten.+
12 Samuel sto tidlig opp neste morgen for å møte Saul og ble fortalt: «Saul dro til Karmel,+ og der reiste han et minnesmerke til ære for seg selv.+ Så dro han ned til Gilgal.»
13 Da Samuel til slutt kom til Saul, sa Saul til ham: «Måtte Jehova velsigne deg. Jeg har gjort som Jehova har sagt.»
14 Men Samuel sa: «Hva er da denne brekingen fra småfe og denne rautingen fra kveg som jeg hører?»+
15 Saul svarte: «De ble tatt med fra amalekittene, for mennene sparte* det beste av småfeet og storfeet for å ofre det til Jehova din Gud. Men resten har vi utslettet.»*
16 Da sa Samuel til Saul: «Stopp! Jeg skal fortelle deg hva Jehova sa til meg i natt.»+ Han svarte: «Si det!»
17 Samuel sa: «Var du ikke ubetydelig i dine egne øyne+ da du ble overhode for Israels stammer, og da Jehova salvet deg til konge over Israel?+
18 Senere sendte Jehova deg ut på et oppdrag og sa: ‘Gå og utslett* de syndige amalekittene.+ Kjemp mot dem helt til du har gjort ende på dem.’+
19 Så hvorfor var du ikke lydig mot Jehova? Du kastet deg i stedet grådig over byttet+ og gjorde det som var ondt i Jehovas øyne!»
20 Saul sa da til Samuel: «Men jeg har vært lydig mot Jehova! Jeg dro av sted på det oppdraget som Jehova sendte meg ut på. Jeg tok amalekittkongen Agag med tilbake, og jeg drepte* amalekittene.+
21 Men mennene tok sauer og kveg av byttet, det beste av det som skulle utslettes,* for å ofre det til Jehova din Gud i Gilgal.»+
22 Da sa Samuel: «Blir Jehova like glad for brennofre og slaktofre+ som for at man er lydig mot ham? Nei, å være lydig mot Jehova er bedre enn slaktoffer,+ og å høre etter er bedre enn fett+ fra værer.
23 For opprørskhet+ er som spådomssynd,+ og å ta seg friheter* er som å bruke magisk kraft og å tilbe avguder.* Fordi du har forkastet Jehovas ord,+ har han forkastet deg som konge.»+
24 Da sa Saul til Samuel: «Jeg har syndet, for jeg har gått imot Jehovas befaling og dine ord. Jeg var nemlig redd for mennene og gjorde som de sa.
25 Men tilgi meg nå min synd, og bli med meg tilbake, så jeg kan bøye meg ned for Jehova.»+
26 Samuel sa til Saul: «Jeg blir ikke med deg tilbake, for du har forkastet Jehovas ord, og Jehova har forkastet deg. Du skal ikke fortsette å være konge over Israel.»+
27 Da Samuel snudde seg for å gå, grep Saul tak i kanten på kappen* hans, men den ble revet av.
28 Da sa Samuel til ham: «I dag har Jehova revet kongemakten over Israel fra deg, og han skal gi den til en annen, en som er bedre enn deg.+
29 Og Israels Høyhet+ lyver ikke+ og ombestemmer seg ikke,* for han er ikke et menneske, så han skulle ombestemme seg.»*+
30 Til dette sa Saul: «Jeg har syndet. Men vær så snill å vise meg ære foran mitt folks eldste og foran Israel. Bli med meg tilbake, så skal jeg bøye meg ned for Jehova din Gud.»+
31 Da ble Samuel med Saul tilbake, og Saul bøyde seg ned for Jehova.
32 Og Samuel sa: «Før Agag, Ạmaleks konge, hit til meg.» Agag gikk da motvillig* bort til ham, for han hadde tenkt: «Nå er det nok ikke lenger noen fare for at jeg må dø.»*
33 Men Samuel sa: «Akkurat som ditt sverd har berøvet kvinner barna, skal din mor bli den som er berøvet mest av alle kvinner.» Så hogg Samuel til Agag flere ganger så han døde der framfor Jehova i Gilgal.+
34 Samuel dro nå til Rama, og Saul dro hjem til sitt eget hus i Gịbea.
35 Til sin dødsdag så Samuel aldri Saul igjen, for han sørget over Saul.+ Og Jehova følte sorg over at han hadde gjort Saul til konge over Israel.+
Fotnoter
^ El.: «vi ... til tilintetgjørelse». Se Ordforklaringer.
^ El.: «ha medfølelse med».
^ El.: «elvedalen; wadien».
^ El.: «viet ... til tilintetgjørelse». Se Ordforklaringer.
^ El.: «hadde medfølelse med».
^ El.: «vie ... til tilintetgjørelse». Se Ordforklaringer.
^ El.: «viet ... til tilintetgjørelse». Se Ordforklaringer.
^ El.: «beklagelse».
^ El.: «hadde medfølelse med».
^ El.: «viet til tilintetgjørelse». Se Ordforklaringer.
^ El.: «vi ... til tilintetgjørelse». Se Ordforklaringer.
^ El.: «viet ... til tilintetgjørelse». Se Ordforklaringer.
^ El.: «vies til tilintetgjørelse». Se Ordforklaringer.
^ El.: «handle formastelig».
^ Bokst.: «og terafim-figurer», dvs. husguder.
^ El.: «den ermeløse overkledningen».
^ El.: «føle beklagelse».
^ El.: «føler ikke beklagelse».
^ El. muligens: «tillitsfullt».
^ El.: «Dødens bitterhet er sikkert forbi.»
