1. Samuelsbok 17:1–58
17 Filisterne+ samlet hærene* sine til krig. De samlet seg i Sokoh,+ som tilhører Juda, og de slo leir mellom Sokoh og Asẹka,+ i Efes-Dammim.+
2 Saul og Israels menn samlet seg og slo leir i Elah-dalen,*+ og de stilte seg opp i kampformasjon for å møte filisterne.
3 Filisterne sto på fjellet på den ene siden, og israelittene sto på fjellet på den andre siden, slik at dalen var mellom dem.
4 Så kom det en krigerkjempe ut fra filisternes leir. Han het Gọliat+ og var fra Gat,+ og han var seks alen og et fingerspann høy.*
5 Han hadde en kobberhjelm på hodet, og han hadde på seg en panserskjorte med overlappende skjell. Panserskjorten var av kobber+ og veide 5000 sekel.*
6 Han hadde leggbeskyttere av kobber og et kastespyd+ av kobber hengende på ryggen.
7 Treskaftet på spydet hans var som en vevbom,+ og spydspissen var av jern og veide 600 sekel.* Skjoldbæreren hans gikk foran ham.
8 Gọliat stilte seg opp og ropte til Israels frontlinje:+ «Hvorfor har dere kommet ut og stilt dere opp i kampformasjon? Er ikke jeg filisternes beste kriger, og er ikke dere tjenerne til Saul? Velg dere en mann, og la ham komme ned til meg.
9 Hvis han klarer å kjempe mot meg og slå meg i hjel, skal vi bli tjenerne deres. Men hvis jeg vinner over ham og slår ham i hjel, skal dere bli tjenerne våre.»
10 Filisteren sa videre: «I dag håner* jeg Israels frontlinje.+ Gi meg en mann, så vi kan kjempe mot hverandre!»
11 Da Saul og hele Israel hørte hva filisteren sa, ble de skremt og fryktelig redde.
12 David var sønn av efratitten+ Isai fra Betlehem+ i Juda. Isai+ hadde åtte sønner,+ og på Sauls tid var han allerede en gammel mann.
13 Isais tre eldste sønner hadde fulgt Saul i krigen.+ Navnene på de tre sønnene som dro i krigen, var Ẹliab,+ den førstefødte, Abinạdab,+ den andre, og Sjammah,+ den tredje.
14 David var den yngste,+ og de tre eldste fulgte Saul.
15 David dro fram og tilbake fra Saul for å gjete farens sauer+ i Betlehem.
16 Hver morgen og hver kveld i 40 dager kom filisteren fram og stilte seg opp.
17 Så sa Isai til sin sønn David: «Ta med deg denne efaen* med ristet korn og disse ti brødene, og skynd deg til brødrene dine i leiren med det.
18 Og ta med disse ti ostestykkene* til føreren for de tusen. Du må også se om det går bra med brødrene dine, og ta med tilbake et eller annet tegn på at de lever.»
19 De var sammen med Saul og alle de andre av Israels menn i Elah-dalen*+ og kjempet mot filisterne.+
20 David sto tidlig opp neste morgen og satte noen til å passe sauene. Så pakket han sakene og gikk av sted, slik Isai hadde gitt ham beskjed om. Da han kom til leiren, var hæren på vei ut for å stille seg opp i kampformasjon, og de satte i et krigsrop.
21 Israel og filisterne stilte seg opp så den ene frontlinjen sto midt imot den andre.
22 David la straks sakene sine hos ham som voktet oppakningen, og løp bort til frontlinjen. Da han kom dit, spurte han om det sto bra til med brødrene.+
23 Mens han snakket med dem, kom krigerkjempen Gọliat,+ filisteren fra Gat. Han kom ut fra filisternes frontlinje og sa det samme som tidligere,+ og David hørte det.
24 Da Israels menn fikk se mannen, flyktet de for ham alle sammen, for de var svært redde.+
25 Israels menn sa: «Har dere sett den mannen som kommer fram der? Han kommer for å håne* Israel.+ Kongen vil gi den mannen som slår ham i hjel, stor rikdom, han vil gi ham sin egen datter,+ og han vil frita hans fars hus for forpliktelser i Israel.»
26 David spurte de mennene som sto i nærheten: «Hva skal han få, den mannen som slår den filisteren der i hjel og fjerner skammen fra Israel? For hvem er denne uomskårne filisteren, som våger å håne* den levende Guds frontlinje?»+
27 Da gjentok folket det som var blitt sagt, og sa: «Dette er det den mannen som slår ham i hjel, skal få.»
28 Da Davids eldste bror, Ẹliab,+ hørte at David snakket med mennene, ble han sint på ham og sa: «Hvorfor har du kommet ned hit? Og til hvem overlot du de få sauene i ødemarken?+ Jeg kjenner de dårlige hensiktene dine og vet hvor frekk* du er. Du har kommet ned bare for å se på kampen.»
29 Da sa David: «Hva har jeg gjort nå? Jeg stilte jo bare et spørsmål!»
30 Så snudde han seg og spurte en annen om det samme,+ og folket ga ham det samme svaret som tidligere.+
31 Noen hørte det David sa, og fortalte det til Saul. Da sendte Saul bud etter ham.
32 David sa til Saul: «Ingen må miste motet* på grunn av ham. Jeg, din tjener, skal gå og kjempe mot denne filisteren.»+
33 Men Saul sa til David: «Du kan ikke kjempe mot denne filisteren, for du er bare en gutt,+ og han har vært kriger helt siden han var ung.»
34 David sa da til Saul: «Din tjener har vært gjeter for sin fars småfe. En gang kom det en løve,+ en annen gang en bjørn, og tok en sau fra flokken.
35 Jeg løp etter den og slo den ned og reddet sauen fra gapet på den. Da den reiste seg mot meg, grep jeg den i pelsen* og slo den ned og drepte den.
36 Din tjener slo i hjel både løven og bjørnen, og denne uomskårne filisteren skal bli som en av dem, for han har hånt* den levende Guds frontlinje.»+
37 Så tilføyde David: «Jehova, som reddet meg ut av klørne på løven og bjørnen, han skal redde meg fra denne filisteren.»+ Da sa Saul til David: «Gå, og måtte Jehova være med deg.»
38 Saul kledde nå David i sine egne klær. Han satte en kobberhjelm på hodet hans og tok på ham en panserskjorte.
39 Så spente David sverdet hans på seg utenpå klærne og prøvde å gå, men klarte det ikke, for han var ikke vant til rustningen. David sa til Saul: «Jeg klarer ikke å gå i dette her, for jeg er ikke vant til det.» David tok derfor rustningen av seg.
40 Han tok staven i hånden, valgte seg ut fem glatte steiner fra elveleiet og la dem i lommen på gjetervesken sin. Med slyngen+ i hånden begynte han så å gå fram mot filisteren.
41 Filisteren kom nærmere og nærmere David, og skjoldbæreren hans gikk foran ham.
42 Da filisteren fikk se David, lo han hånlig av ham. Han var jo bare en gutt, rødkinnet og vakker.+
43 Filisteren sa til David: «Er jeg en hund,+ siden du kommer mot meg med en kjepp?» Så forbannet han David ved sine guder.
44 Filisteren sa til David: «Bare kom hit til meg, så skal jeg gi kjøttet ditt til himmelens fugler og til dyrene på marken.»
45 David svarte filisteren: «Du kommer mot meg med sverd og spyd og kastespyd,+ men jeg kommer mot deg i hærstyrkenes Jehovas navn,+ han som er Gud for Israels frontlinje, han som du har hånt.*+
46 I dag skal Jehova overgi deg i min hånd,+ og jeg skal slå deg i hjel og hogge hodet av deg. Og i dag skal jeg gi likene fra filisternes leir til himmelens fugler og til de ville dyrene på jorden. Da skal folk på hele jorden innse at Israel har en Gud.+
47 Og alle som er samlet her,* skal forstå at det ikke er ved sverd eller spyd Jehova redder oss.+ For kampen tilhører Jehova,+ og han skal gi dere i vår hånd.»+
48 Da filisteren begynte å gå framover for å møte David, løp David raskt mot frontlinjen for å møte filisteren.
49 David stakk hånden ned i vesken, tok opp en stein og slynget den ut. Han traff filisteren i pannen, og steinen trengte inn i pannen hans, og han falt med ansiktet mot jorden.+
50 Slik vant David over filisteren ved hjelp av slynge og stein. Han slo filisteren og drepte ham, selv om han ikke hadde noe sverd i hånden.+
51 David løp fram og stilte seg over ham. Så tok han tak i filisterens sverd+ og dro det ut av sliren og hogg hodet av ham for å forsikre seg om at han var død. Da filisterne så at den sterke krigeren deres var død, flyktet de.+
52 Israels og Judas menn stormet fram med høye rop. De forfulgte filisterne helt fra dalen+ til portene i Ekron+ og drepte mange av dem. Det lå døde filistere langs veien fra Sjaarạjim+ helt til Gat og Ekron.
53 Etter at israelittene hadde kommet tilbake fra den intense jakten på filisterne, plyndret de leiren deres.
54 Så tok David filisterens hode og brakte det til Jerusalem, men han la våpnene hans i sitt eget telt.+
55 Da Saul så David gå ut for å møte filisteren, sa han til hærføreren Abner:+ «Hvem er denne gutten sønn av,+ Abner?» Abner svarte: «Så sant du lever, konge, det vet jeg ikke!»
56 Kongen sa: «Finn ut hvem den unge mannen er sønn av.»
57 Så snart David kom tilbake etter å ha drept filisteren, tok Abner ham og førte ham fram for Saul, og han hadde filisterens hode+ i hånden.
58 Saul spurte ham: «Hvem er du sønn av, gutt?» David svarte: «Jeg er sønn av din tjener Isai+ fra Betlehem.»+
Fotnoter
^ Bokst.: «leirene».
^ El.: «på Elah-lavsletten».
^ Han var ca. 2,9 m høy. Se Tillegg B14.
^ Ca. 57 kg. Se Tillegg B14.
^ Ca. 6,8 kg. Se Tillegg B14.
^ El.: «utfordrer».
^ Ca. 22 liter. Se Tillegg B14.
^ Bokst.: «porsjonene med melk».
^ El.: «på Elah-lavsletten».
^ El.: «utfordre».
^ El.: «utfordre».
^ El.: «formastelig».
^ Bokst.: «hjertet».
^ El.: «kjeven». Bokst.: «skjegget».
^ El.: «utfordret».
^ El.: «utfordret».
^ Bokst.: «hele denne menigheten».
