1. Samuelsbok 19:1–24
19 Senere snakket Saul med sin sønn Jonatan og med alle tjenerne sine om å få David drept.+
2 Men fordi Jonatan var veldig glad i David,+ fortalte han det til David og sa: «Min far Saul ønsker å få deg drept, så du må være på vakt i morgen tidlig. Dra til et skjulested og hold deg gjemt.
3 Jeg skal gå ut og stå ved siden av far på marken der du er. Jeg skal snakke med far om deg, og hvis jeg får vite noe, skal jeg fortelle deg det.»+
4 Jonatan snakket derfor positivt om David+ til sin far Saul. Han sa til ham: «Kongen må ikke synde mot sin tjener David, for han har ikke syndet mot deg, og du har hatt stor nytte av det han har gjort for deg.
5 Han risikerte livet* for å slå i hjel filisteren,+ slik at Jehova ga hele Israel en stor seier.* Du så det, og du gledet deg. Så hvorfor skulle du synde mot uskyldig blod ved å få David drept uten grunn?»+
6 Saul hørte på Jonatan, og Saul sverget: «Så sant Jehova lever, han skal ikke bli drept.»
7 Etterpå kalte Jonatan på David og fortalte ham alt dette. Så førte Jonatan David til Saul, og han fortsatte å tjene ham som før.+
8 Med tiden brøt det ut krig igjen, og David dro ut og kjempet mot filisterne. Han påførte dem store tap, og de flyktet for ham.
9 En gang da Saul satt i huset sitt med spydet i hånden og David spilte på harpen, kom en ond ånd* fra Jehova over Saul.+
10 Saul prøvde å spidde David til veggen med spydet, men han bøyde unna for Saul, som støtte spydet i veggen. David flyktet og kom seg unna samme natt.
11 Senere sendte Saul noen menn til Davids hus for å holde vakt der og drepe ham om morgenen.+ Men Davids kone Mikal fortalte ham det og sa: «Hvis du ikke kommer deg unna i natt, er du en død mann i morgen.»
12 Så hjalp Mikal David med å fire seg ned fra vinduet, og han løp av gårde og kom seg unna.
13 Mikal tok husguden* og la den i sengen, og hun la et nett av geitehår ved hodeenden og bredte et klesplagg over.
14 Hun sa til de mennene som Saul hadde sendt for å hente David: «Han er syk.»
15 Saul sendte mennene tilbake til David og sa til dem: «Bær ham på sengen hit til meg, så jeg kan få ham drept.»+
16 Da mennene kom inn, så de husguden* i sengen og nettet av geitehår ved hodeenden.
17 Saul sa til Mikal: «Hvorfor har du lurt meg på denne måten og sendt fienden min+ bort, så han kom seg unna?» Mikal svarte Saul: «Han sa til meg: ‘Send meg bort, ellers dreper jeg deg!’»
18 David hadde nå flyktet og kommet seg unna, og han dro til Samuel i Rama+ og fortalte ham om alt det Saul hadde gjort mot ham. Så dro han og Samuel bort, og de ble værende i Najot.+
19 Med tiden ble det meldt Saul: «David er i Najot i Rama.»
20 Straks sendte Saul noen menn for å gripe David. Da de så de eldre av profetene som profeterte, og Samuel som sto der som leder for dem, kom Guds ånd over Sauls menn, og de begynte å oppføre seg som profeter, de også.
21 Da de fortalte det til Saul, sendte han straks noen andre menn av sted, men de begynte også å oppføre seg som profeter. Saul sendte da noen menn av sted enda en gang, en tredje gruppe, men også de begynte å oppføre seg som profeter.
22 Til slutt dro han selv til Rama. Da han kom til den store cisternen i Seku, spurte han: «Hvor er Samuel og David?» De svarte: «De er i Najot+ i Rama.»
23 Da Saul var på vei derfra til Najot i Rama, kom Guds ånd over ham også, og han oppførte seg som en profet mens han gikk videre, hele veien til Najot i Rama.
24 Han tok av seg klærne, og han oppførte seg som en profet* foran Samuel, han også, og lå der uten klær* hele den dagen og hele natten. Derfor sies det: «Er Saul også en av profetene?»+
Fotnoter
^ El.: «la sin sjel i sin hånd».
^ El.: «frelse».
^ El.: «avgudsfiguren». Bokst.: «terafim».
^ El.: «avgudsfiguren». Bokst.: «terafim».
^ Dette uttrykket kan sikte til den uvanlige måten en profet av og til uttrykte eller oppførte seg på, som for andre kunne virke merkelig eller fornuftstridig.
^ El.: «lettkledd». Bokst.: «naken».
