1. Samuelsbok 30:1–31
30 Da David og mennene hans kom til Siklag+ den tredje dagen, hadde amalekittene+ vært på plyndringstokt i sør* og i Siklag, og de hadde angrepet Siklag og brent ned byen.
2 Kvinnene+ og alle de andre i byen, både små og store, hadde de tatt til fange. De hadde ikke drept noen, men de hadde ført dem med seg da de dro sin vei.
3 Da David og mennene hans kom til byen, så de at den var brent ned. Og konene og sønnene og døtrene deres var blitt ført bort som fanger.
4 David og mennene hans begynte å gråte høyt, og de gråt til de ikke orket å gråte mer.
5 De to konene til David var også blitt ført bort som fanger – Akịnoam fra Jịsreel og Ạbigajil, enken etter Nabal fra Karmel.+
6 David ble svært urolig, for mennene snakket om å steine ham. Så bitre var alle mennene fordi de hadde mistet sønnene og døtrene sine. Men David hentet styrke hos sin Gud Jehova.+
7 David sa så til presten Abjạtar,+ Akimẹleks sønn: «Hent efoden* til meg.»+ Og Abjạtar kom til David med efoden.
8 David spurte Jehova:+ «Skal jeg sette etter denne røverflokken? Kommer jeg til å ta dem igjen?» Han svarte: «Sett etter dem. Du kommer til å ta dem igjen og til å redde fangene og alt som ble stjålet.»+
9 Straks dro David av gårde med de 600 mennene sine.+ De fortsatte helt til Besor-elvedalen,* der noen av mennene ble igjen.
10 David fortsatte forfølgelsen med 400 mann, men 200 mann var for slitne til å gå over Besor-elvedalen, så de ble igjen.+
11 Ute på marken fant de en egypter, og de tok ham med seg til David. De ga ham mat å spise og vann å drikke
12 og dessuten et stykke fikenkake og to rosinkaker. Da han hadde spist, fikk han kreftene tilbake.* Han hadde nemlig ikke spist mat eller drukket vann på tre dager og tre netter.
13 David spurte ham: «Hvem tilhører du, og hvor er du fra?» Han svarte: «Jeg er egypter og slave for en amalekittisk mann, men min herre forlot meg for tre dager siden fordi jeg ble syk.
14 Vi plyndret i keretittenes sørlige område,+ i Judas område og i Kalebs sørlige område,+ og vi brente ned Siklag.»
15 Da sa David til ham: «Vil du føre meg ned til denne røverflokken?» Han svarte: «Hvis du sverger ved Gud at du ikke vil drepe meg eller overgi meg til min herre, skal jeg føre deg ned til røverflokken.»
16 Så førte han ham ned til stedet der de var. De lå spredt utover hele området og spiste, drakk og festet på grunn av det store byttet som de hadde tatt fra filisternes land og Judas land.
17 Og David hogg dem ned fra grålysningen til kvelden.* Ingen slapp unna,+ bortsett fra 400 menn som flyktet på kameler.
18 David tok tilbake alt det som amalekittene hadde stjålet,+ og han reddet de to konene sine.
19 Ingenting manglet av det som var deres, verken smått eller stort. De fikk tilbake sønnene og døtrene sine og alt byttet.+ David tok tilbake alt som var blitt stjålet.
20 David tok også alt småfeet og storfeet, og mennene hans drev dem foran sine egne husdyr. De sa: «Dette er Davids bytte.»
21 Så kom David til de 200 mennene som hadde vært for slitne til å dra med ham, de som var blitt igjen ved Besor-elvedalen.+ De kom ut for å møte David og folket som var med ham. David gikk fram til mennene og hilste på dem.
22 Men blant dem som hadde fulgt David, var det noen onde og udugelige menn som sa: «Siden de ikke ble med oss, skal vi ikke gi dem noe av det byttet som vi har tatt tilbake, bortsett fra at hver enkelt kan ta sin kone og sine barn og gå.»
23 Men David sa: «Mine brødre, slik må dere ikke gjøre med det Jehova har gitt oss. Han har beskyttet oss og gitt den røverflokken som kom imot oss, i vår hånd.+
24 Hvem vil holde med dere i dette? Den som ble ved oppakningen,+ skal få en like stor andel som den som dro ut i kampen. De skal dele med hverandre.»+
25 Fra den dagen av gjaldt det David hadde sagt, som en forskrift og en regel for Israel, og slik er det den dag i dag.
26 Da David kom tilbake til Siklag, sendte han noe av byttet til de eldste i Juda som var vennene hans. Han sa: «Her er en gave* til dere av det byttet som er tatt fra Jehovas fiender.»
27 Han sendte gaver til dem som bodde i Betel,+ i Ramot i Negev,* i Jattir,+
28 i Ạroer, i Sifmot, i Esjtemọa,+
29 i Rakal, i jerahmeelittenes byer,+ i kenittenes byer,+
30 i Hormah,+ i Bor-Asjan, i Atak,
31 i Hebron+ og på alle de stedene der David og mennene hans hadde oppholdt seg.
Fotnoter
^ El.: «Negev».
^ Se Ordforklaringer.
^ El.: «-wadien». Se Ordforklaringer: «Elvedal; wadi».
^ Bokst.: «vendte hans ånd tilbake til ham».
^ El.: «neste kveld».
^ Bokst.: «velsignelse».
^ El.: «sør».
