1. Samuelsbok 4:1–22

  • Filisterne tar Arken (1–11)

  • Eli og sønnene hans dør (12–22)

4  Og Samuels ord gikk ut til hele Israel. Israel dro nå ut for å møte filisterne i kamp. De slo leir ved Eben-Eser, og filisterne lå i leir ved Afek.  Filisterne stilte seg opp i kampformasjon for å møte Israel, og de fikk overtaket og beseiret israelittene, som mistet omkring 4000 mann på slagmarken.  Da hæren kom tilbake til leiren, sa Israels eldste: «Hvorfor lot Jehova oss bli beseiret av* filisterne i dag?+ La oss hente Jehovas paktsark fra Sjilo,+ så den kan være med oss og redde oss fra fiendene våre.»  Folket sendte da noen menn til Sjilo, og derfra bar de med seg paktens ark, som tilhører hærstyrkenes Jehova, han som troner over* kjerubene.+ Elis to sønner, Hofni og Pịnehas,+ var også der sammen med den sanne Guds paktsark.  Så snart Jehovas paktsark kom inn i leiren, begynte alle israelittene å juble så høyt at jorden ristet.  Da filisterne hørte lyden av jubelropet, sa de: «Hvorfor jubler de så høyt i hebreernes leir?» Til slutt fikk de vite at Jehovas ark hadde kommet til leiren.  Filisterne ble redde og sa: «Gud har kommet til leiren!»+ Og de sa: «Stakkars oss, for noe slikt har aldri skjedd før!  Stakkars oss! Hvem skal redde oss fra denne majestetiske Gud? Dette er den Gud som slo Egypt med alle slags plager i ødemarken.+  Vær modige og vis at dere er menn, filistere, så dere ikke må tjene hebreerne slik som de har tjent dere.+ Vis at dere er menn, og gå til kamp!» 10  Da gikk filisterne til angrep. Israelittene ble beseiret,+ og hver og en flyktet hjem til sitt. Israel ble påført svært store tap – 30 000 fotsoldater falt. 11  Dessuten ble Guds ark tatt, og Elis to sønner, Hofni og Pịnehas, døde.+ 12  En mann av Benjamins stamme løp fra slagmarken og kom til Sjilo samme dag med klærne flerret og med jord på hodet.+ 13  Da mannen kom fram, satt Eli på krakken sin ved veien og holdt vakt, for han var veldig urolig for* den sanne Guds ark.+ Mannen gikk inn i byen for å fortelle hva som hadde skjedd, og hele byen begynte å rope høyt. 14  Da Eli hørte lyden av ropet, spurte han: «Hva betyr alt dette bråket?» Den samme mannen skyndte seg til Eli og fortalte ham hva som hadde skjedd. 15  (Eli var nå 98 år gammel. Øynene hans stirret rett fram, og han kunne ikke se.)+ 16  Mannen sa til Eli: «Det er jeg som har kommet fra slagmarken! Jeg flyktet derfra nå i dag.» Da spurte Eli: «Hva er det som har skjedd, min sønn?» 17  Og budbringeren fortalte: «Israel har flyktet for filisterne, og folket har lidd store tap.+ De to sønnene dine, Hofni og Pịnehas, er også døde,+ og den sanne Guds ark er tatt.»+ 18  I samme øyeblikk som han nevnte den sanne Guds ark, falt Eli baklengs ned av krakken ved siden av porten og brakk nakken og døde, for han var gammel og tung. Han hadde vært dommer i Israel i 40 år. 19  Svigerdatteren hans, Pịnehas’ kone, var gravid og skulle snart føde. Da hun fikk høre meldingen om at den sanne Guds ark var tatt, og at svigerfaren og mannen hennes var døde, kom veene plutselig over henne, og hun sank sammen og fødte. 20  Mens hun var i ferd med å dø, sa de kvinnene som sto hos henne: «Ikke vær redd, du har født en sønn.» Hun svarte ikke og brydde seg ikke om det de sa.* 21  Men hun kalte gutten Ịkabod*+ og sa: «Herligheten er bortført fra Israel.»+ Det var fordi den sanne Guds ark var tatt, og fordi svigerfaren og mannen hennes var døde.+ 22  Hun sa: «Herligheten er bortført fra Israel, for den sanne Guds ark er tatt.»+

Fotnoter

Bokst.: «har Jehova beseiret oss framfor».
El. muligens: «mellom».
Bokst.: «hans hjerte skalv på grunn av».
El.: «og festet ikke sitt hjerte ved det».
Betyr «hvor er herligheten?»