1. Samuelsbok 8:1–22

  • Israel krever en konge (1–9)

  • Samuel advarer folket (10–18)

  • Jehova går med på å la folket få en konge (19–22)

8  Da Samuel var blitt gammel, satte han sønnene sine til dommere over Israel.  Hans førstefødte sønn het Joel, og den andre het Ạbija.+ De var dommere i Beer-Sjeba.  Men sønnene fulgte ikke i farens fotspor. De var ute etter uærlig fortjeneste,+ tok imot bestikkelser+ og dømte urettferdig.+  Med tiden samlet alle Israels eldste seg og kom til Samuel i Rama.  De sa til ham: «Du er blitt gammel, og sønnene dine følger ikke i dine fotspor. Innsett en konge over oss til å styre* oss, slik alle de andre nasjonene har.»+  Men Samuel likte ikke* at de sa: «Gi oss en konge til å styre oss.» Samuel ba så til Jehova,  og Jehova sa til Samuel: «Hør på alt det folket sier til deg. For det er ikke deg de har forkastet. Det er meg de har forkastet og ikke vil ha som konge.+  De gjør akkurat som de har gjort fra den dagen jeg førte dem ut av Egypt, og helt til nå. De har sviktet meg+ gang på gang og tjent andre guder,+ og nå gjør de det samme mot deg.  Så hør på dem. Men du må advare dem og fortelle dem hva den kongen som hersker over dem, vil ha rett til å kreve.» 10  Da fortalte Samuel folket, som ba ham om å få en konge, alt det Jehova hadde sagt. 11  Han sa: «Den kongen som hersker over dere, vil ha rett til å kreve dette:+ Han kommer til å ta sønnene deres+ og sette dem i vognene sine+ og gjøre dem til ryttere for seg,+ og noen vil måtte løpe foran vognene hans. 12  Han vil sette noen til å være førere for tusen+ og førere for femti,+ og noen må pløye for ham,+ høste inn avlingen hans+ og lage krigsvåpen for ham og utstyr til vognene hans.+ 13  Han vil ta døtrene deres og gjøre dem til salveblandere,* kokker og bakere.+ 14  Han kommer til å ta de beste åkrene, vingårdene og olivenlundene+ dere har, og gi dem til tjenerne sine. 15  Han vil kreve tiende av kornåkrene og vingårdene deres og gi det til hoffmennene og tjenerne sine. 16  Og han vil ta tjenerne og tjenestekvinnene deres og det beste av storfeet deres og eslene deres, og han vil bruke dem til sitt arbeid.+ 17  Han vil kreve tiende av småfeet deres,+ og dere kommer til å bli tjenere for ham. 18  Den dagen vil komme da dere skal skrike høyt på grunn av den kongen dere har valgt dere,+ men Jehova vil ikke svare dere den dagen.» 19  Men folket ville ikke høre på det Samuel fortalte dem, og de sa: «Nei, vi vil ha en konge over oss! 20  Da blir vi som alle de andre nasjonene, og kongen vår skal styre* oss og lede oss og føre krigene våre.» 21  Da Samuel hadde hørt alt det folket sa, gjentok han det for Jehova. 22  Jehova sa til Samuel: «Hør på dem og sett en konge til å regjere over dem.»+ Samuel sa da til Israels menn: «Dra hjem, hver til sin by.»

Fotnoter

Bokst.: «dømme».
Bokst.: «det var ondt i Samuels øyne».
El.: «parfymemakere».
Bokst.: «dømme».