2. Krønikebok 33:1–25
33 Manạsse+ var tolv år gammel da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i 55 år.+
2 Han gjorde det som var ondt i Jehovas øyne, og fulgte de avskyelige skikkene til de nasjonene som Jehova hadde drevet ut foran israelittene.+
3 Han bygde opp igjen de offerhaugene som hans far Hiskịa hadde revet ned,+ han reiste altere for Baal-gudene og laget hellige pæler,* og han bøyde seg for hele himmelens hær* og tjente den.+
4 Han bygde også altere i Jehovas hus,+ enda Jehova hadde sagt: «I Jerusalem skal mitt navn være for evig.»+
5 Og han bygde altere for hele himmelens hær i de to forgårdene til Jehovas hus.+
6 Dessuten brente han sine egne sønner som ofre*+ i Hinnoms sønns dal.+ Han drev med magi,+ spådomskunst og trolldom og ansatte åndemedier og spåmenn.*+ Han gjorde i stort omfang det som var ondt i Jehovas øyne, og krenket ham.
7 Det utskårne bildet som han hadde laget, satte han i den sanne Guds hus,+ som Gud hadde sagt dette om til David og til hans sønn Salomo: «I dette huset og i Jerusalem, som jeg har utvalgt blant alle Israels stammer, skal jeg la mitt navn bo for bestandig.+
8 Og jeg skal aldri mer drive Israel ut av det landet som jeg ga forfedrene deres, forutsatt at de nøye holder alt det jeg har befalt dem, ja hele Loven og de forskriftene og rettslige avgjørelsene som ble gitt gjennom Moses.»
9 Manạsse ledet innbyggerne i Juda og Jerusalem på avveier og fikk dem til å handle verre enn de nasjonene som Jehova hadde utryddet for israelittene.+
10 Jehova fortsatte å tale til Manạsse og hans folk, men de hørte ikke etter.+
11 Jehova sendte derfor assyrerkongens hærførere mot dem, og de tok Manạsse til fange med kroker,* bandt ham med to kobberlenker og førte ham til Babylon.
12 I sin nød bønnfalt han sin Gud Jehova om velvilje,* og han ydmyket seg dypt framfor sine forfedres Gud.
13 Han fortsatte å be til Gud, og Gud ble rørt av hans inderlige bønn. Han hørte hans rop om velvilje og lot ham komme tilbake til Jerusalem og få tilbake kongemakten.+ Da innså Manạsse at Jehova er den sanne Gud.+
14 Etter dette bygde han en ytre mur til Davidsbyen+ vest for Gihon+ i dalen, helt til Fiskeporten.+ Han lot den gå rundt til Ofel,+ og han gjorde den meget høy. Videre utnevnte han hærførere i alle de befestede byene i Juda.
15 Så fjernet han de fremmede gudene og avgudsbildet fra Jehovas hus+ og også alle de altrene han hadde bygd på fjellet med Jehovas hus+ og i Jerusalem. Han kastet dem utenfor byen.
16 Dessuten satte han i stand Jehovas alter+ og begynte å ofre fellesskapsofre+ og takkofre+ på det, og han sa til Juda at de skulle tjene Jehova, Israels Gud.
17 Likevel fortsatte folket å ofre på offerhaugene, men bare til sin Gud Jehova.
18 Resten av historien om Manạsse, hans bønn til sin Gud og de ordene som syn-seerne talte til ham i Jehovas, Israels Guds, navn, står skrevet i Israels kongers historie.
19 Om hans bønn+ og hvordan han ble bønnhørt, om alle hans synder og hans illojalitet+ og om de stedene der han bygde offerhauger og stilte opp de hellige pælene*+ og gudebildene før han ydmyket seg – om alt dette står det skrevet blant hans syn-seeres ord.
20 Så la Manạsse seg til hvile hos sine forfedre og ble gravlagt ved slottet sitt. Hans sønn Amon ble konge etter ham.+
21 Amon+ var 22 år gammel da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i to år.+
22 Han gjorde det som var ondt i Jehovas øyne, slik hans far Manạsse hadde gjort.+ Amon ofret til alle de gudebildene som hans far Manạsse hadde laget,+ og han tilba dem.
23 Men han ydmyket seg ikke framfor Jehova,+ slik hans far Manạsse hadde gjort.+ Amon gjorde i stedet sin skyld større og større.
24 Til slutt sammensverget tjenerne hans seg mot ham,+ og de drepte ham i hans eget slott.
25 Men folket i landet drepte alle dem som hadde sammensverget seg mot kong Amon,+ og de gjorde hans sønn Josjịa+ til konge etter ham.
Fotnoter
^ Se Ordforklaringer.
^ Sikter til himmellegemene.
^ El.: «spåkoner».
^ Bokst.: «lot han sine egne sønner gå gjennom ilden».
^ El. muligens: «i gropene».
^ El.: «gjorde han sin Gud Jehovas ansikt mildere stemt».
^ Se Ordforklaringer.
