2. Kongebok 24:1–20

  • Jehojakim gjør opprør; han dør (1–7)

  • Jehojakin, konge i Juda (8, 9)

  • Første deportasjon til Babylon (10–17)

  • Sidkia, konge i Juda; han gjør opprør (18–20)

24  På Jehọjakims tid ble landet invadert av Nebukadnẹsar,+ kongen i Babylon, og Jehọjakim ble hans tjener og var det i tre år. Men så vendte han seg mot ham og gjorde opprør.  Jehova sendte da røverflokker av kaldeere,+ syrere, moabitter og ammonitter mot ham. Han sendte dem mot Juda for å ødelegge landet, slik Jehova hadde sagt+ gjennom sine tjenere profetene.  Ja, det var på Jehovas befaling at dette skjedde med Juda, for han ville vise dem bort fra sitt ansikt+ på grunn av alle de syndene som Manạsse hadde begått,+  og på grunn av det uskyldige blodet som han hadde utøst,+ for han hadde fylt Jerusalem med blodet av uskyldige mennesker, og Jehova var ikke villig til å tilgi.+  Resten av historien om Jehọjakim, om alt det han gjorde, står skrevet i boken med Judas kongers historie.+  Så la Jehọjakim seg til hvile hos sine forfedre.+ Hans sønn Jehọjakin ble konge etter ham.  Kongen i Egypt våget seg aldri mer ut fra sitt land, for kongen i Babylon hadde tatt alt som tilhørte ham,+ fra Egypt-elvedalen*+ og opp til elven Eufrat.+  Jehọjakin+ var 18 år gammel da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i tre måneder.+ Hans mor het Nehụsjta og var datter av Ẹlnatan fra Jerusalem.  Han gjorde det som var ondt i Jehovas øyne, akkurat som hans far hadde gjort. 10  Mennene til babylonerkongen Nebukadnẹsar dro på den tiden opp mot Jerusalem, og byen ble beleiret.+ 11  Babylonerkongen Nebukadnẹsar kom selv til byen mens mennene hans holdt den beleiret. 12  Juda-kongen Jehọjakin overga seg da til babylonerkongen,+ både han og hans mor og tjenerne, fyrstene og hoffmennene.+ Babylonerkongen tok ham til fange i sitt åttende regjeringsår.+ 13  Deretter hentet han ut alle skattene fra Jehovas hus og skattene fra kongens slott.+ Han hogg i stykker alle de gullgjenstandene som Salomo, Israels konge, hadde laget til Jehovas tempel.+ Det gikk slik Jehova hadde forutsagt. 14  Han førte hele Jerusalem i eksil, alle fyrstene,+ alle de sterke krigerne og alle håndverkerne og smedene.*+ Han førte 10 000 i eksil, og bare de fattigste i landet ble igjen.+ 15  Han førte Jehọjakin+ i eksil til Babylon.+ Dessuten førte han bort kongens mor, kongens koner, hoffmennene og de fremste mennene i landet. Han førte dem i eksil fra Jerusalem til Babylon. 16  Babylonerkongen førte også alle krigerne, 7000, og dessuten 1000 håndverkere og smeder i eksil til Babylon. Alle disse var modige menn som var opplært til å føre krig. 17  Babylonerkongen gjorde Mattạnja, Jehọjakins onkel,+ til konge i stedet for Jehọjakin og forandret navnet hans til Sidkịa.+ 18  Sidkịa var 21 år gammel da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i elleve år. Hans mor het Hạmutal+ og var datter av Jeremia fra Libna. 19  Han gjorde det som var ondt i Jehovas øyne, akkurat som Jehọjakim hadde gjort.+ 20  Det som skjedde i Jerusalem og i Juda, skyldtes Jehovas vrede, og til slutt kastet han dem bort fra sitt ansikt.+ Og Sidkịa gjorde opprør mot kongen i Babylon.+

Fotnoter

El.: «-wadien». Se Ordforklaringer: «Elvedal; wadi».
El. muligens: «og de som bygde forskansninger».