2. Mosebok 1:1–22

  • Israelittene blir mange i Egypt (1–7)

  • Farao undertrykker israelittene (8–14)

  • Gudfryktige jordmødre redder liv (15–22)

1  Dette er navnene på Israels* sønner som kom til Egypt sammen med Jakob, hver mann med sin husstand:+  Ruben, Sịmeon, Levi og Juda,+  Jịssakar, Sẹbulon og Benjamin,  Dan og Nạftali, Gad og Asjer.+  Josef var allerede i Egypt. Jakob hadde til sammen 70 etterkommere.*+  Med tiden døde Josef+ og alle brødrene hans og hele den generasjonen.  Og israelittene* fikk mange barn og begynte å øke kraftig i antall. De fortsatte å bli flere og mektigere uvanlig raskt, slik at det ble fullt av dem i landet.+  Senere fikk Egypt en ny konge, en som ikke kjente Josef.  Han sa til folket sitt: «Israels folk er større og mektigere enn oss.+ 10  Nå må vi gjøre noe klokt, ellers blir de bare flere og flere. Og hvis det blir krig, vil de slå seg sammen med fiendene våre og kjempe mot oss og dra fra landet.» 11  Så satte de slavedrivere over dem for å undertrykke dem med tvangsarbeid,+ og israelittene bygde lagerbyer for farao, nemlig Pitom og Raạmses.+ 12  Men jo mer man undertrykte dem, jo flere ble de, og jo mer bredte de seg utover. Og egypterne ble fryktelig redde for israelittene.+ 13  De tvang derfor israelittene til å utføre hardt slavearbeid.+ 14  De gjorde livet bittert for dem med tungt arbeid. Israelittene måtte lage leirmørtel og teglstein og utføre all slags slavearbeid ute på marken. Ja, egypterne tvang dem til å slite under harde forhold med all slags slavearbeid.+ 15  Senere sa kongen i Egypt til de hebraiske jordmødrene Sjifra og Pua: 16  «Når dere hjelper de hebraiske kvinnene til å føde+ og ser dem på fødestolen, skal dere drepe barnet hvis det er en gutt, men la det leve hvis det er en jente.» 17  Men jordmødrene fryktet den sanne Gud og gjorde ikke som kongen i Egypt hadde sagt til dem. De lot guttebarna leve.+ 18  Etter en tid tilkalte kongen i Egypt jordmødrene og sa til dem: «Hvorfor har dere latt guttene leve?» 19  Jordmødrene sa til farao: «De hebraiske kvinnene er ikke som de egyptiske. De er sunne og sterke og har allerede født før jordmoren rekker å komme inn til dem.» 20  Gud velsignet derfor jordmødrene, og folket fortsatte å vokse og ble svært mektig. 21  Og fordi jordmødrene hadde fryktet den sanne Gud, ga han dem senere egne barn. 22  Til slutt befalte farao hele folket sitt: «Alle nyfødte gutter blant hebreerne skal dere kaste i Nilen, men jentene skal dere la leve.»+

Fotnoter

Dvs. Jakobs.
El.: «Alle de sjelene som utgikk fra Jakobs lend, ble 70 sjeler.»
Bokst.: «Israels sønner».