2. Mosebok 11:1–10
11 Jehova sa til Moses: «Én plage til skal jeg sende over farao og Egypt. Deretter kommer han til å la dere dra.+ Og når han lar dere dra, kommer han bokstavelig talt til å jage dere ut herfra.+
2 Si nå til folket at alle menn og kvinner skal be naboene sine om å få ting av sølv og gull.»+
3 Og Jehova sørget for at folket fikk egypternes velvilje. Moses var dessuten blitt en høyt respektert mann i Egypt, både blant faraos tjenere og blant folket.
4 Moses sa så til farao: «Dette er hva Jehova har sagt: ‘Omkring midnatt går jeg gjennom Egypt,+
5 og alle førstefødte i Egypt skal dø,+ fra den førstefødte sønn av farao som sitter på tronen, til den førstefødte sønn av slavekvinnen som arbeider ved håndkvernen, og alle førstefødte blant husdyrene.+
6 I hele Egypt skal det høres et stort skrik, et som det aldri har vært maken til og aldri skal bli maken til igjen.+
7 Men mot israelittene kommer ikke engang en hund til å bjeffe,* verken mot mennesker eller mot husdyr. Slik skal dere forstå at Jehova kan gjøre forskjell på egypterne og israelittene.’+
8 Og alle tjenerne dine skal komme ned til meg og bøye seg for meg og si: ‘Dra, du og hele folket som følger deg.’+ Og deretter skal jeg dra ut.» Dermed gikk han ut fra farao i brennende vrede.
9 Jehova sa til Moses: «Farao kommer ikke til å høre på dere.+ Det vil skje for at flere av mine mirakler skal bli sett i Egypt.»+
10 Moses og Aron gjorde alle disse miraklene framfor farao,+ men Jehova tillot at faraos hjerte ble hardt, og farao lot ikke israelittene dra ut fra landet.+
Fotnoter
^ Bokst.: «gjøre sin tunge skarp».
