2. Mosebok 16:1–36
16 Etter at hele Israels folk hadde dratt fra Elim, kom de til slutt til Sin-ødemarken,+ som ligger mellom Elim og Sinai. Det var en måned etter at de hadde dratt fra Egypt, det vil si på den 15. dagen i den andre måneden.
2 Hele Israels folk begynte da å klage på* Moses og Aron i ødemarken.+
3 Israelittene sa til dem: «Om vi bare hadde dødd for Jehovas hånd i Egypt mens vi satt ved kjøttgrytene,+ mens vi spiste oss mette på brød. Nå har dere ført oss ut i denne ødemarken for å la hele dette folket dø av sult.»+
4 Da sa Jehova til Moses: «Jeg skal la det regne ned brød til dere fra himmelen,+ og alle skal gå ut og samle det de trenger dag for dag.+ Slik vil jeg sette dem på prøve og se om de vil følge min lov eller ikke.+
5 Men den sjette dagen+ skal de samle inn og tilberede dobbelt så mye som de andre dagene.»+
6 Moses og Aron sa da til alle israelittene: «I kveld skal dere forstå at det var Jehova som førte dere ut av Egypt.+
7 I morgen tidlig skal dere se Jehovas herlighet, for Jehova har hørt hvordan dere klager på ham. Hvem er vi, så dere skulle klage på oss?»
8 Moses fortsatte: «Når Jehova i kveld gir dere kjøtt å spise og i morgen tidlig brød til dere blir mette, skal dere se at Jehova har hørt hvordan dere klager, at dere klager på ham. Men hvem er vi? Det er ikke oss dere klager på, men Jehova.»+
9 Moses sa så til Aron: «Si til hele Israels folk: ‘Kom fram for Jehova, for han har hørt klagingen deres.’»+
10 Så snart Aron hadde talt til hele forsamlingen av israelitter, snudde de seg mot ødemarken, og se, Jehovas herlighet viste seg i skysøylen.+
11 Jehova talte videre til Moses og sa:
12 «Jeg har hørt israelittenes klaging.+ Si til dem: ‘I skumringen* skal dere få kjøtt å spise, og i morgen tidlig skal dere få brød til dere blir mette.+ Og dere skal innse at jeg er Jehova deres Gud.’»+
13 Da det ble kveld, kom det vaktler og dekket leiren,+ og om morgenen var det et lag med dugg rundt hele leiren.
14 Da laget med dugg fordampet, lå det et fint, flakaktig stoff på ødemarkens overflate.+ Det var som fint rim på bakken.
15 Da israelittene så det, sa de til hverandre: «Hva er det?» For de visste ikke hva det var. Moses sa til dem: «Det er det brødet som Jehova har gitt dere å spise.+
16 Dette er hva Jehova har befalt: ‘Hver og en skal samle så mye som han trenger. Dere skal ta en omer*+ for hver person, alt etter hvor mange personer det bor i teltet deres.’»
17 Israelittene gjorde dette. Noen samlet mye, andre samlet lite.
18 Når de målte hvor mange omer det var, hadde den som hadde samlet mye, ikke noe til overs, og den som hadde samlet lite, manglet ikke noe.+ Alle samlet så mye som de trengte.
19 Da sa Moses til dem: «Ingen må la noe av det bli igjen til i morgen tidlig.»+
20 Men de hørte ikke på Moses. Da enkelte sparte noe av det til morgenen etter, gikk det mark i det, og det stinket. Og Moses ble sint på dem.
21 Morgen etter morgen samlet hver og en så mye som han trengte. Når solen begynte å varme, smeltet resten.
22 Den sjette dagen samlet de dobbelt så mye brød,+ to omer for hver person. Alle folkets høvdinger kom da til Moses og fortalte det.
23 Han sa til dem: «Det er som Jehova har sagt. I morgen skal det være fullstendig hvile,* en hellig sabbat for Jehova.+ Bak det som skal bakes, og kok det som skal kokes.+ Ta vare på det som blir til overs, og oppbevar det til i morgen tidlig.»
24 De tok da vare på det til neste morgen, akkurat som Moses hadde befalt, og det stinket ikke, og det var ikke mark i det.
25 Så sa Moses: «Spis det i dag, for i dag er det sabbat for Jehova. I dag kommer dere ikke til å finne noe på bakken.
26 I seks dager skal dere samle, men på den sjuende dagen, på sabbaten,+ vil det ikke finnes noe.»
27 Likevel var det noen som gikk ut for å samle på den sjuende dagen, men de fant ingenting.
28 Da sa Jehova til Moses: «Hvor lenge skal dere nekte å holde mine bud og mine lover?+
29 Glem aldri at Jehova har gitt dere sabbaten.+ Det er derfor han gir dere brød for to dager den sjette dagen. Alle må bli der de er, ingen får gå noe sted den sjuende dagen.»
30 Så holdt folket sabbaten* den sjuende dagen.+
31 Israelittene kalte brødet «manna».* Det var hvitt som korianderfrø og smakte som tynne honningkaker.+
32 Moses sa: «Dette er hva Jehova har befalt: ‘Fyll et omer-mål med det. Det skal oppbevares i generasjon etter generasjon,+ så de kan se det brødet som jeg ga dere å spise i ødemarken da jeg førte dere ut av Egypt.’»
33 Så sa Moses til Aron: «Ta en krukke og fyll den med en omer manna og still den framfor Jehova. Den skal oppbevares i generasjon etter generasjon.»+
34 Aron gjorde som Jehova hadde befalt Moses. Han stilte krukken foran Vitnesbyrdet,*+ og der skulle den oppbevares.
35 Israelittene spiste manna i 40 år,+ til de kom til et land som var bebodd.+ De spiste manna helt til de kom til grensen mot Kạnaan.+
36 En omer er en tiendedel av en efa.*
Fotnoter
^ El.: «murre mot».
^ Bokst.: «Mellom de to kveldene».
^ Ca. 2,2 liter. Se Tillegg B14.
^ El.: «en sabbatshøytid».
^ El.: «hvilte folket».
^ Sannsynligvis fra det hebraiske uttrykket: «Hva er det?»
^ Sannsynligvis en kiste brukt til oppbevaring av viktige dokumenter.
^ En efa tilsvarte 22 liter. Se Tillegg B14.
