2. Mosebok 2:1–25

  • Moses født (1–4)

  • Faraos datter adopterer Moses (5–10)

  • Moses flykter til Midjan og gifter seg med Sippora (11–22)

  • Gud hører at israelittene stønner (23–25)

2  Omtrent på den tiden giftet en mann av Levis slekt seg med en kvinne som også var av Levis slekt.+  Kvinnen ble gravid og fødte en sønn. Da hun så hvor vakker han var, holdt hun ham skjult i tre måneder.+  Men da hun ikke lenger kunne holde ham skjult,+ tok hun en kurv* av papyrus og smurte den inn med tjære og bek. Hun la barnet i kurven og satte den i sivet ved bredden av Nilen.  Søsteren hans+ stilte seg et stykke unna for å se hva som ville skje med ham.  Senere kom faraos datter ned for å bade i Nilen, og tjenestekvinnene hennes gikk langs elvebredden. Hun fikk se kurven midt inne i sivet og sendte straks slavekvinnen sin for å hente den.+  Da hun åpnet den, så hun gutten, som lå og gråt. Hun syntes synd på ham, og hun sa: «Dette er et av hebreernes barn.»  Søsteren hans sa da til faraos datter: «Skal jeg gå og hente en hebraisk kvinne som kan amme barnet for deg?»  Faraos datter sa til henne: «Ja, gå!» Jenta gikk straks og hentet moren til barnet.+  Faraos datter sa så til kvinnen: «Jeg vil at du skal ta med deg denne gutten og amme ham for meg. Jeg skal betale deg for det.» Kvinnen tok da med seg gutten og ammet ham. 10  Da gutten ble større, tok hun ham med til faraos datter, og han ble hennes sønn.+ Hun ga ham navnet Moses* og sa: «Det er fordi jeg har dratt ham opp av vannet.»+ 11  Etter at Moses var blitt voksen,* gikk han ut til sine brødre og så hvor hardt de ble tvunget til å arbeide.+ Han fikk se en egypter som slo en hebreer, en av hans brødre. 12  Han kikket seg rundt, og da han ikke så noen, drepte han egypteren og gjemte ham i sanden.+ 13  Dagen etter gikk han ut igjen og fikk se to hebraiske menn som sloss. Han sa da til ham som hadde skylden: «Hvorfor slår du en av dine egne?»+ 14  Han svarte: «Hvem har satt deg til å være fyrste og dommer over oss? Har du tenkt å drepe meg, akkurat som du drepte egypteren?»+ Moses ble redd og tenkte: «Det er blitt kjent!» 15  Da farao fikk høre om dette, prøvde han å få Moses drept. Men Moses flyktet fra farao og dro til landet Midjan for å bo der.+ Han kom fram til en brønn og satte seg ved den. 16  Presten i Midjan+ hadde sju døtre. De kom for å dra opp vann og fylle trauene, så farens småfe kunne drikke. 17  Men som vanlig kom gjeterne og jaget dem bort. Moses grep da inn og hjalp* kvinnene og ga småfeet deres vann. 18  Da de kom hjem til sin far Rẹ’uel,*+ spurte han overrasket: «Hvorfor er dere så tidlig hjemme i dag?» 19  De svarte: «En egypter+ reddet oss fra gjeterne, og han dro til og med opp vann for oss som småfeet fikk drikke.» 20  Han sa til døtrene: «Men hvor er han? Hvorfor lot dere mannen bli igjen? Be ham komme, så han kan spise sammen med oss.» 21  Etter dette gikk Moses med på å bo hos mannen, og han ga Moses datteren Sippọra til kone.+ 22  Senere fødte hun en sønn. Moses ga ham navnet Gersjom,*+ for han sa: «Jeg er blitt en fastboende utlending i et fremmed land.»+ 23  Etter mange år* døde Egypts konge,+ men israelittene fortsatte å være slaver. De stønnet og klaget på grunn av slavearbeidet, og deres rop om hjelp steg opp til den sanne Gud.+ 24  Gud hørte hvordan de stønnet,+ og han husket sin pakt med Abraham, Isak og Jakob.+ 25  Gud vendte sin oppmerksomhet mot israelittene, og han så hvordan de led.

Fotnoter

El.: «ark; kiste».
Betyr «dratt opp», dvs. reddet opp av vannet.
El.: «Da Moses var i ferd med å bli sterk».
El.: «forsvarte».
Dvs. Jetro.
Betyr «en fastboende utlending der».
Bokst.: «dager».