2. Mosebok 20:1–26
20 Gud ga alle disse befalingene:+
2 «Jeg er Jehova din Gud, som førte deg ut av Egypt, ut av slavehuset.+
3 Du skal ikke ha andre guder enn meg.*+
4 Du skal ikke lage deg et utskåret bilde* eller en etterligning av noe som er oppe i himmelen eller nede på jorden eller i vannet på jorden.+
5 Du skal ikke bøye deg for dem og ikke la deg friste til å tjene dem,+ for jeg, Jehova din Gud, er en Gud som krever udelt hengivenhet.+ Når det gjelder dem som hater meg, lar jeg straff for fedres synd komme over deres barn, over tredje generasjon og over fjerde generasjon.
6 Men når det gjelder dem som elsker meg og holder mine bud, viser jeg lojal kjærlighet mot deres etterkommere i tusen generasjoner.+
7 Du skal ikke bruke Jehova din Guds navn på en uverdig måte,+ for Jehova kommer ikke til å la den som bruker hans navn på en uverdig måte, slippe straff.+
8 Husk sabbatsdagen og hold den hellig.+
9 I seks dager skal du arbeide og gjøre all din gjerning,+
10 men den sjuende dagen er en sabbat for Jehova din Gud. Du skal ikke gjøre noe arbeid, verken du, din sønn eller din datter, verken din slave eller slavekvinne, verken husdyret ditt eller utlendingen som bor i byene* dine.+
11 For på seks dager laget Jehova himmelen, jorden og havet og alt som er i dem, og han begynte å hvile på den sjuende dagen.+ Derfor velsignet Jehova sabbatsdagen og gjorde den hellig.
12 Du skal ære din far og din mor,+ så du kan leve lenge i det landet som Jehova din Gud gir deg.+
13 Du skal ikke myrde.+
14 Du skal ikke være utro mot ektefellen din.*+
15 Du skal ikke stjele.+
16 Du skal ikke vitne falskt mot en annen person.*+
17 Du skal ikke begjære en annens* hus. Du skal ikke begjære en annen manns kone+ eller hans slave eller slavekvinne, hans okse eller esel eller noe som helst som tilhører en annen person.»+
18 Hele folket var vitne til tordenbrakene og lynglimtene, til lyden av hornet og til det rykende fjellet. Dette fikk folket til å skjelve og til å holde seg på avstand.+
19 De sa til Moses: «Tal med oss du, og vi skal høre, men ikke la Gud tale med oss, for da kommer vi til å dø.»+
20 Moses sa da til folket: «Ikke vær redde, for den sanne Gud har kommet for å sette dere på prøve,+ for at dere skal fortsette å frykte ham og ikke synde.»+
21 Folket ble stående på avstand, mens Moses gikk nærmere den mørke skyen der den sanne Gud var.+
22 Jehova sa så til Moses: «Dette er hva du skal si til israelittene: ‘Dere har selv sett at jeg talte med dere fra himmelen.+
23 Dere skal ikke lage guder av sølv ved siden av meg, og dere skal ikke lage dere guder av gull.+
24 Et alter av jord skal du lage for meg, og på det skal du ofre brennofrene og fellesskapsofrene* dine, småfeet og storfeet ditt. På hvert sted der jeg lar mitt navn bli husket,*+ skal jeg komme til deg og velsigne deg.
25 Hvis du lager et alter av steiner for meg, må du ikke bygge det av steiner som er hogd til med redskaper.*+ For hvis du bruker meisel på steinene, vanhelliger du dem.
26 Og du skal ikke gå opp til mitt alter på trappetrinn, for at dine kjønnsdeler* ikke skal blottes over det.’
Fotnoter
^ El.: «i tross mot (opposisjon til) meg». Bokst.: «imot mitt ansikt».
^ El.: «en utskåret figur».
^ Bokst.: «innenfor portene».
^ El.: «begå ekteskapsbrudd».
^ El.: «din neste».
^ El.: «din nestes».
^ El.: «fredsofrene». Se Ordforklaringer.
^ El.: «der jeg velger å bli tilbedt».
^ El.: «av tilhogde steiner».
^ Bokst.: «din nakenhet».
