2. Mosebok 34:1–35
34 Så sa Jehova til Moses: «Hogg ut to steintavler lik de første.+ Og jeg skal skrive på tavlene de ordene som sto på de første tavlene,+ dem som du knuste.+
2 Gjør deg klar til i morgen tidlig, for da skal du gå opp på Sinai-fjellet og stille deg framfor meg der, på toppen av fjellet.+
3 Men ingen får gå opp sammen med deg, og ingen andre må bli sett noe sted på fjellet. Verken småfe eller storfe må beite foran fjellet.»+
4 Moses hogg da ut to steintavler lik de første. Tidlig neste morgen sto han opp og gikk opp på Sinai-fjellet, slik Jehova hadde befalt ham, og han hadde med seg de to steintavlene.
5 Jehova kom så ned+ i skyen og stilte seg hos ham der og kunngjorde sitt navn, Jehova.+
6 Jehova gikk forbi foran ham og kunngjorde: «Jehova, Jehova er en barmhjertig+ og medfølende*+ Gud, sen til vrede+ og rik på lojal kjærlighet*+ og sannhet.*+
7 Han viser lojal kjærlighet+ mot tusener og tilgir urette handlinger og overtredelser og synd,+ men han kommer ikke til å la den skyldige slippe straff.+ Han lar straff for fedres synd komme over barn og over barnebarn, over tredje generasjon og over fjerde generasjon.»+
8 Moses falt straks på kne og bøyde seg til jorden.
9 Så sa han: «Jehova, hvis jeg har din velvilje, måtte du da, Jehova, gå med oss+ og være midt iblant oss, selv om vi er et trassig* folk.+ Tilgi oss våre urette handlinger og vår synd,+ og gjør oss til din eiendom.»
10 Da svarte han: «Jeg inngår en pakt: Framfor hele ditt folk skal jeg gjøre store ting som aldri er blitt gjort* noe sted på jorden eller blant noen av nasjonene.+ Alle de folkene som dere lever iblant, skal se Jehovas verk, for det jeg gjør med dere, er noe som vekker ærefrykt.+
11 Hør på det jeg befaler deg i dag.+ Jeg driver ut amorittene, kanaaneerne, hetittene, perisittene, hevittene og jebusittene foran deg.+
12 Pass på at du ikke inngår en pakt med innbyggerne i det landet som du er på vei til,+ for det kunne bli en felle for deg.+
13 Dere skal rive ned altrene deres, knuse de hellige støttene og hogge ned de hellige pælene.*+
14 Du må ikke bøye deg for en annen gud,+ for Jehova er kjent for å kreve udelt hengivenhet.* Ja, han er en Gud som krever udelt hengivenhet.+
15 Pass på at du ikke inngår en pakt med innbyggerne i landet, for når de driver åndelig prostitusjon med gudene sine og ofrer til dem,+ vil noen invitere deg, og du kommer til å spise av offeret hans.+
16 Så kommer du til å ta noen av døtrene deres til sønnene dine,+ og disse kvinnene kommer til å drive åndelig prostitusjon med gudene sine og få sønnene dine til å gjøre det samme.+
17 Du skal ikke lage guder av støpt metall.+
18 Du skal feire de usyrede brøds høytid.+ Du skal spise usyret brød, slik jeg har befalt deg. Gjør dette i sju dager til fastsatt tid i måneden abib,*+ for det var i måneden abib du dro ut av Egypt.
19 Alle førstefødte av hankjønn* er mine.+ Det gjelder også alle førstefødte hanndyr av husdyrene dine, enten det er en okse eller en sau.+
20 Hvert førstefødt esel skal du løskjøpe med en sau. Men hvis du ikke løskjøper det, må du bryte nakken på det. Du skal løskjøpe hver førstefødt sønn.+ Ingen må komme fram for meg uten å ha med seg noe.
21 I seks dager skal du arbeide, men på den sjuende dagen skal du hvile.*+ Selv om det er pløyetid eller innhøstning skal du hvile.
22 Du skal feire ukehøytiden med den første modne hveten som du høster inn, og ved årsskiftet skal du feire innsamlingshøytiden.*+
23 Tre ganger i året skal alle menn* blant dere komme fram for den sanne Herre, Jehova, Israels Gud.+
24 For jeg skal drive nasjonene bort foran deg,+ og jeg vil utvide området ditt. Ingen skal prøve å ta landet ditt når du drar opp for å tre fram for Jehova din Gud tre ganger i året.
25 Du skal ikke ofre blodet av mitt slaktoffer sammen med noe som er syret.+ Påskehøytidens slaktoffer må ikke oppbevares natten over, til neste morgen.+
26 Det beste av den første modne avlingen din skal du bringe til Jehova din Guds hus.+
Du skal ikke koke en geitekilling i melken fra moren.»+
27 Jehova sa videre til Moses: «Du skal skrive ned disse ordene,+ for på grunnlag av disse ordene inngår jeg en pakt med deg og med Israel.»+
28 Og Moses ble der hos Jehova i 40 dager og 40 netter. Han spiste ikke brød og drakk ikke vann.+ Og Han skrev paktens ord, De ti bud,* på tavlene.+
29 Moses kom så ned fra Sinai-fjellet, og han hadde Vitnesbyrdets to tavler i hånden.+ Men han visste ikke at huden i ansiktet hans strålte fordi han hadde talt med Gud.
30 Da Aron og alle israelittene fikk se Moses, så de at det strålte av huden i ansiktet hans, og de turte ikke å gå bort til ham.+
31 Men Moses ropte på dem, og Aron og alle høvdingene i forsamlingen kom til ham, og Moses talte til dem.
32 Etter det kom alle israelittene bort til ham, og han ga dem alle de budene som Jehova hadde gitt ham på Sinai-fjellet.+
33 Hver gang Moses var ferdig med å snakke med dem, la han et slør over ansiktet.+
34 Men når Moses gikk inn framfor Jehova for å tale med ham, tok han bort sløret.+ Så gikk han ut og fortalte israelittene om de befalingene han hadde fått.+
35 Israelittene så at huden i Moses’ ansikt strålte, og Moses la sløret over ansiktet igjen til han gikk inn for å tale med Gud.*+
Fotnoter
^ El.: «trofasthet».
^ El.: «kjærlig godhet».
^ El.: «nådig».
^ Bokst.: «stivnakket».
^ El.: «skapt».
^ Se Ordforklaringer.
^ El.: «Jehova er kjent for å ikke tolerere rivaler; Jehova har navnet Nidkjær».
^ Se Tillegg B15.
^ Bokst.: «Alt som åpner livmoren».
^ El.: «holde sabbat».
^ Også kjent som løvhyttehøytiden.
^ El.: «av hankjønn».
^ Bokst.: «De ti ord». Også kjent som dekalogen.
^ Bokst.: «ham».
