2. Mosebok 4:1–31
4 Moses svarte: «Men tenk om de ikke tror meg og ikke hører på meg,+ men sier: ‘Jehova har ikke vist seg for deg.’»
2 Da sa Jehova til ham: «Hva er det du har i hånden?» Han svarte: «En stav.»
3 Han sa: «Kast den på bakken.» Da kastet Moses den på bakken, og den ble til en slange,+ og han flyktet fra den.
4 Jehova sa nå til Moses: «Rekk ut hånden og grip den i halen.» Han rakte da ut hånden og grep den, og den ble til en stav i hånden hans.
5 Gud sa: «Dette er for at de skal tro at Jehova, deres forfedres Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud,+ har vist seg for deg.»+
6 Jehova sa videre til ham: «Stikk hånden inn i brystfolden på kjortelen din.» Han stakk inn hånden, og da han dro den ut, var hånden angrepet av spedalskhet og var som snø!+
7 Gud sa så: «Stikk hånden tilbake i brystfolden på kjortelen din.» Moses stakk hånden tilbake, og da han dro den ut, var den blitt like frisk som resten av kroppen!
8 Gud sa: «Hvis de ikke tror deg eller bryr seg om det første tegnet, så kommer de i hvert fall til å ta det neste tegnet alvorlig.+
9 Men hvis de ikke engang tror disse to tegnene og ikke vil høre på deg, skal du ta vann fra Nilen og helle det ut på den tørre marken. Og det vannet som du tar fra Nilen, skal bli til blod på marken.»+
10 Moses sa nå til Jehova: «Unnskyld meg, Jehova, men jeg har aldri vært en veltalende mann, og jeg er heller ikke blitt det nå etter at du begynte å snakke med din tjener. Jeg har vanskelig for å tale og uttrykke meg.»*+
11 Jehova sa: «Hvem har gitt menneskene munn, og hvem gjør dem stumme, døve, seende eller blinde? Er det ikke jeg, Jehova?
12 Så gå nå. Jeg skal være med deg når du taler,* og jeg skal lære deg hva du skal si.»+
13 Men Moses sa: «Unnskyld meg, Jehova, men vær så snill å sende en annen, hvem som helst.»
14 Da flammet Jehovas vrede opp mot Moses, og han sa: «Hva med din bror, levitten Aron?+ Jeg vet at han er flink til å tale. Han er allerede på vei hit for å møte deg, og når han ser deg, vil han glede seg i hjertet.+
15 Du skal snakke med ham og legge ordene i munnen på ham,+ og jeg skal være med både deg og ham når dere taler,+ og jeg skal lære dere hva dere skal gjøre.
16 Han skal tale til folket for deg, og han skal være din talsmann, og du skal tjene som Gud for ham.*+
17 Ta denne staven i hånden, og gjør tegnene med den.»+
18 Så gikk Moses tilbake til sin svigerfar Jetro+ og sa til ham: «Jeg vil gjerne få dra tilbake til mine brødre i Egypt for å se om de fortsatt er i live.» Jetro sa til Moses: «Gå i fred.»
19 Deretter sa Jehova til Moses i Midjan: «Dra tilbake til Egypt, for alle de som ville drepe deg,* er døde.»+
20 Da tok Moses sin kone og sine sønner og satte dem på et esel, og han begynte på reisen tilbake til Egypt. Han tok dessuten den sanne Guds stav i hånden.
21 Så sa Jehova til Moses: «Når du kommer tilbake til Egypt, skal du sørge for å gjøre alle de miraklene foran farao som jeg har satt deg i stand til å gjøre.+ Men jeg vil tillate at hans hjerte blir hardt,+ og han kommer ikke til å la folket dra.+
22 Du skal si til farao: ‘Dette er hva Jehova sier: «Israel er min sønn, min førstefødte.+
23 Jeg sier deg: La min sønn dra, så han kan tjene meg. Men hvis du nekter å la ham dra, kommer jeg til å drepe din sønn, din førstefødte.»’»+
24 På et overnattingssted underveis møtte Jehova+ ham og ville ta livet av ham.*+
25 Sippọra+ tok da en flintstein* og omskar sønnen sin og lot forhuden berøre føttene hans og sa: «Det er fordi du er en blodbrudgom for meg.»
26 Da lot Gud ham gå. Det var på grunn av omskjærelsen hun sa «en blodbrudgom» den gangen.
27 Jehova sa til Aron: «Gå ut i ødemarken og møt Moses.»+ Da gikk han og møtte ham på den sanne Guds fjell+ og hilste ham med et kyss.
28 Moses fortalte Aron om alt det Jehova, som hadde sendt ham,+ hadde sagt, og om alle de tegnene Han hadde befalt ham å gjøre.+
29 Etter dette gikk Moses og Aron og samlet alle de eldste blant israelittene.+
30 Aron fortalte dem om alt det Jehova hadde sagt til Moses, og han gjorde tegnene+ for øynene på folket.
31 Da trodde folket.+ Da israelittene hørte at Jehova hadde vendt sin oppmerksomhet mot dem,+ og at han hadde sett hvor vanskelig de hadde det,+ la de seg på kne og bøyde seg ned.
Fotnoter
^ Bokst.: «Jeg har tung munn og tung tunge.»
^ Bokst.: «være med din munn».
^ El.: «representere Gud overfor ham».
^ El.: «jaget din sjel».
^ Sikter muligens til Moses’ sønn.
^ El.: «flintkniv».
