2. Mosebok 5:1–23
5 Deretter gikk Moses og Aron inn til farao og sa: «Dette er hva Jehova, Israels Gud, sier: ‘La mitt folk dra, så de kan holde høytid for meg i ødemarken.’»
2 Men farao sa: «Hvem er Jehova?+ Hvorfor skulle jeg adlyde ham og la Israel dra?+ Jeg kjenner slett ikke Jehova, og jeg vil ikke la Israel dra.»+
3 Men de sa: «Hebreernes Gud har henvendt seg til oss. Vi vil gjerne dra tre dagsreiser* ut i ødemarken og ofre til Jehova vår Gud.+ Ellers vil han straffe oss med sykdom eller med sverd.»
4 Egypts konge svarte dem: «Moses og Aron, hvorfor vil dere ta folket bort fra de arbeidsoppgavene de har? Gå tilbake til arbeidet!»*+
5 Og farao fortsatte: «Se hvor mange det er av dere i landet, og så vil dere at folket skal få fri fra arbeidet?»
6 Samme dag ga farao slavedriverne og folkets oppsynsmenn denne befalingen:
7 «Dere skal ikke lenger gi folket halm til å lage teglstein med.+ La dem gå og samle halm selv.
8 Men dere skal pålegge dem å lage like mye teglstein som før. Dere skal ikke kreve noe mindre av dem, for de er late. Det er derfor de roper: ‘Vi vil dra, vi vil ofre til vår Gud!’
9 Få dem til å arbeide hardere, og gi dem så mye å gjøre at de ikke hører på løgner.»
10 Slavedriverne+ og oppsynsmennene gikk da ut og sa til folket: «Dette er hva farao har sagt: ‘Jeg gir dere ikke halm lenger.
11 Gå selv og hent halm der dere måtte finne det, men det vil ikke bli krevd mindre teglstein av dere.’»
12 Folket spredte seg da ut over hele Egypt for å samle halm.*
13 Slavedriverne la press på dem og sa: «Fullfør arbeidet deres! Lag like mye hver dag som da dere fikk halm.»
14 Og de oppsynsmennene som faraos slavedrivere hadde utnevnt blant israelittene, ble slått.+ Slavedriverne spurte: «Hvorfor har dere ikke laget så mye teglstein som dere skulle, slik dere gjorde før? Dere klarte det verken i går eller i dag.»
15 Israelittenes oppsynsmenn gikk derfor og klaget til farao: «Hvorfor behandler du dine tjenere på denne måten?
16 Vi får ikke halm, og likevel sier man til oss: ‘Lag teglstein!’ Vi blir slått, men det er dine folk som har skylden.»
17 Men han sa: «Dere er late, dere er late!+ Det er derfor dere sier: ‘Vi vil dra, vi vil ofre til Jehova.’+
18 Gå nå! Kom dere tilbake til arbeidet! Dere får ikke halm, men dere skal fortsatt lage like mye teglstein.»
19 Israelittenes oppsynsmenn skjønte nå at de var i alvorlige vanskeligheter på grunn av befalingen: «Dere får ikke skjære ned på den daglige mengden teglstein som skal lages.»
20 Da de kom ut fra farao, traff de Moses og Aron, som sto der og ventet på dem.
21 Straks sa de til dem: «Måtte Jehova se hva dere har gjort, og dømme dere, for dere har fått farao og tjenerne hans til å avsky oss,* og dere har gitt dem et sverd i hånden til å drepe oss med.»+
22 Da vendte Moses seg til Jehova og sa: «Jehova, hvorfor har du handlet ondt mot dette folket? Hvorfor har du sendt meg?
23 Helt fra jeg gikk inn til farao for å tale i ditt navn,+ har han behandlet dette folket verre enn før,+ og du har slett ikke befridd ditt folk.»+
Fotnoter
^ El.: «på en tredagers reise».
^ El.: «byrdene».
^ Bokst.: «samle strå til halm».
^ El.: «har gjort oss til en stank for farao og tjenerne hans».
