2. Mosebok 7:1–25
7 Jehova sa da til Moses: «Jeg har gjort deg til Gud for farao,* og Aron, din egen bror, skal være din profet.+
2 Alt det jeg befaler deg, skal du gjenta for din bror Aron, og han skal tale til farao, og farao kommer til å la israelittene dra ut av landet.
3 Jeg skal tillate at faraos hjerte blir hardt,+ og jeg skal gjøre mange tegn og mirakler i Egypt.+
4 Men farao kommer ikke til å høre på dere, og jeg vil legge min hånd på Egypt og føre mitt store folk,* israelittene, ut av Egypt med store straffedommer.+
5 Og når jeg rekker ut hånden mot Egypt og fører israelittene bort derfra, skal egypterne innse at jeg er Jehova.»+
6 Moses og Aron gjorde det Jehova hadde befalt dem. Akkurat slik gjorde de.
7 Moses var 80 år og Aron 83 år da de talte til farao.+
8 Jehova sa nå til Moses og Aron:
9 «Hvis farao sier til dere: ‘Gjør et mirakel’, skal du si til Aron: ‘Ta staven din og kast den ned foran farao.’ Den skal bli til en stor slange.»+
10 Moses og Aron gikk så inn til farao og gjorde nøyaktig som Jehova hadde befalt. Aron kastet staven sin ned foran farao og tjenerne hans, og den ble til en stor slange.
11 Men farao tilkalte vismennene og trollmennene, og Egypts magikere*+ gjorde det samme ved hjelp av magi.*+
12 Hver av dem kastet ned staven sin, og stavene ble til store slanger. Men Arons stav slukte stavene deres.
13 Likevel var faraos hjerte hardt,+ og han hørte ikke på dem, akkurat som Jehova hadde sagt.
14 Da sa Jehova til Moses: «Faraos hjerte er ubøyelig.+ Han nekter å la folket dra.
15 Gå til farao i morgen tidlig når han går ut til Nilen. Du skal stille deg opp og vente på ham ved elvebredden, og du skal ta med deg den staven som ble til en slange.+
16 Du skal si til ham: ‘Jehova, hebreernes Gud, har sendt meg til deg,+ og han sier: «La mitt folk dra, så de kan tjene meg i ødemarken.» Men hittil har du ikke adlydt.
17 Dette er hva Jehova sier: «Ved dette skal du innse at jeg er Jehova.+ Jeg skal slå på vannet i Nilen med staven jeg har i hånden, og vannet skal bli til blod.
18 Fiskene i Nilen skal dø, og Nilen skal stinke, og det vil bli umulig for egypterne å drikke vannet.»’»
19 Så sa Jehova til Moses: «Si til Aron: ‘Ta staven din og rekk hånden ut over vannet i Egypt,+ over elvene, over kanalene,* over sumpene+ og over alle dammene, så vannet blir til blod.’ Det skal være blod i hele Egypt, til og med i trekarene og steinkarene.»
20 Straks gjorde Moses og Aron akkurat som Jehova hadde befalt. Aron løftet staven og slo på vannet i Nilen for øynene på farao og tjenerne hans, og alt vannet i elven ble til blod.+
21 Fiskene i elven døde,+ og elven begynte å stinke, og egypterne kunne ikke drikke vann fra Nilen.+ Det var blod i hele Egypt.
22 Men Egypts magikere gjorde det samme med sine hemmelige kunster,+ og faraos hjerte fortsatte å være hardt. Han hørte ikke på dem, akkurat som Jehova hadde sagt.+
23 Farao gikk så hjem igjen, og han brydde seg ikke om dette heller.
24 Og alle egypterne gravde rundt omkring Nilen etter drikkevann, for de kunne ikke drikke noe av vannet i Nilen.
25 Etter at Jehova hadde gjort vannet i Nilen til blod, gikk det sju hele dager.
Fotnoter
^ Dvs. at han fikk myndighet over farao.
^ Bokst.: «mine hærer, mitt folk».
^ El.: «sine magiske kunster».
^ El.: «magipraktiserende prester».
^ Dvs. kanalene fra Nilen.
