2. Timoteus 1:1–18

  • Hilsener (1, 2)

  • Paulus takker Gud for Timoteus’ tro (3–5)

  • La Guds gave flamme opp som en ild (6–11)

  • Hold fast ved sunne ord (12–14)

  • Paulus’ fiender og venner (15–18)

1  Fra Paulus, som er en apostel for Kristus Jesus ved Guds vilje og i samsvar med løftet om det livet som er blitt mulig gjennom Kristus Jesus,+  til Timọteus, mitt kjære barn:+ Måtte Gud, vår Far,* og Kristus Jesus, vår Herre, vise deg ufortjent godhet og barmhjertighet og gi deg fred.  Jeg er takknemlig mot Gud, som jeg utfører hellig tjeneste for, slik mine forfedre gjorde, og det med en ren samvittighet, og jeg holder aldri opp med å huske på deg i mine inderlige bønner natt og dag.  Jeg glemmer ikke dine tårer, og jeg lengter etter å se deg, så jeg kan bli fylt med glede.  Jeg husker jo din oppriktige tro.*+ Den var først i din mormor Lo’is og i din mor Eunịke, og jeg er overbevist om at den også er i deg.  Derfor minner jeg deg om å la den gaven fra Gud som er i deg, flamme opp som en ild, den gaven du fikk da jeg la hendene på deg.+  For Gud har ikke gitt oss en ånd som gjør oss feige,+ men en ånd som gir kraft,+ kjærlighet og et sunt sinn.  Du skal derfor ikke skamme deg over å forkynne om vår Herre,+ og heller ikke over meg, som er fange for hans skyld. Men vær med på å utholde vanskeligheter+ for det gode budskap i tillit til den kraften Gud gir.+  Han frelste oss og kalte oss med et hellig kall,+ ikke på grunn av våre gjerninger, men på grunn av sin egen hensikt og ufortjente godhet.+ Denne godheten ble vist oss i forbindelse med Kristus Jesus for lang tid siden, 10  men nå er den blitt gjort helt tydelig ved at vår Frelser, Kristus Jesus,+ har stått fram.* Han har fjernet døden,+ og ved det gode budskap+ har han kastet lys over liv+ og uforgjengelighet.*+ 11  For dette budskapet ble jeg satt til å være forkynner, apostel og lærer.+ 12  Det er også derfor jeg gjennomgår disse lidelsene,+ men jeg skammer meg ikke.+ For jeg kjenner ham som jeg har kommet til tro på, og jeg er overbevist om at han kan beskytte det som jeg har overgitt til ham, helt til den dagen kommer.+ 13  Fortsett å holde fast ved det mønster av* sunne* ord+ som du har hørt av meg, med den tro og kjærlighet som kommer av at du er forent med Kristus Jesus. 14  Ta vare på dette verdifulle som du er blitt betrodd, ved hjelp av den hellige ånd som bor i oss.+ 15  Du vet at alle i provinsen Asia+ har vendt seg bort fra meg, deriblant Fỵgelus og Hermọgenes. 16  Måtte Herren vise barmhjertighet mot husstanden til Onesịforos,+ for han har ofte gitt meg ny styrke, og han skammet seg ikke over mine lenker. 17  Tvert imot, da han var i Roma, lette han grundig etter meg og fant meg. 18  Måtte Herren la ham bli vist barmhjertighet fra Jehova* på den dagen. Du kjenner godt til alt det han gjorde i sin tjeneste i Ẹfesos.

Fotnoter

Bokst.: «Faren».
El.: «din tro uten hykleri».
El.: «er blitt tilkjennegitt».
El.: «den standard (norm; mal) for».
El.: «oppbyggende».