5. Mosebok 14:1–29
14 Dere er sønner av Jehova deres Gud. Dere skal ikke rispe dere opp+ eller barbere av dere øyenbrynene* for en som er død.+
2 For du er et hellig folk+ for Jehova din Gud, og Jehova har utvalgt deg til å være hans folk, hans spesielle* eiendom, blant alle folkene på jorden.+
3 Du skal ikke spise noe som er avskyelig.+
4 Dette er de dyrene dere kan spise:+ okse, sau, geit,
5 hjort, gaselle, rådyr, villgeit, antilope, villsau og fjellsau.
6 Dere kan spise alle dyr som har klover som er kløvd helt igjennom, og som tygger drøv.
7 Men disse dyrene skal dere ikke spise, selv om de tygger drøv eller har klover: kamelen, haren og klippegrevlingen, for de tygger drøv, men har ikke klover. De er urene for dere.+
8 Heller ikke grisen, for den har klover, men tygger ikke drøv. Den er uren for dere. Dere må ikke spise kjøttet av disse dyrene eller røre ved de døde kroppene deres.
9 Av alt det som lever i vannet, kan dere spise dette: Alt som har finner og skjell, kan dere spise.+
10 Men dere skal ikke spise noe som ikke har finner eller skjell. Det er urent for dere.
11 Dere kan spise alle rene fugler.
12 Men dere skal ikke spise disse: ørnen, fiskeørnen, kuttegribben,+
13 glenten, svartglenten, alle andre slags glenter,
14 alle slags ravner,
15 strutsen, uglen, måken, alle slags falker,
16 den lille uglen, hornuglen, svanen,
17 pelikanen, gribben, skarven,
18 storken, alle slags hegrer, hærfuglen og flaggermusen.
19 Alle insekter* som har vinger, er også urene for dere. De skal ikke spises.
20 Alle rene flygende skapninger kan dere spise.
21 Dere skal ikke spise noe selvdødt dyr.+ Du kan gi det til utlendingen som bor i byene* dine, og han kan spise det, eller det kan selges til en fremmed. For du er et hellig folk for Jehova din Gud.
Du skal ikke koke en geitekilling i melken fra moren.+
22 Du skal gi en tiendedel* av avlingen din, av alt det som vokser på åkeren år for år.+
23 Du skal spise tiendedelen av ditt korn, din nye vin og din olje og det førstefødte av storfeet og småfeet framfor Jehova din Gud på det stedet der han velger å la sitt navn bo,+ så du kan lære å frykte Jehova din Gud for alltid.+
24 Men hvis det stedet som Jehova din Gud velger som stedet for sitt navn,+ er langt borte fra deg og reisen er for lang til at du klarer å bære med deg alt dette (for Jehova din Gud kommer til å velsigne deg),
25 da kan du omsette det i penger og ta med deg pengene til det stedet som Jehova din Gud velger ut.
26 Der kan du bruke pengene på hva som helst du måtte ønske – kveg, sauer, geiter, vin og andre alkoholholdige drikker, ja alt du har lyst på.* Og du skal spise der framfor Jehova din Gud og glede deg, du og din husstand.+
27 Og du må ikke forsømme levittene som bor i byene dine,+ for de har ikke fått noen andel eller arv sammen med deg.+
28 Ved slutten av hvert tredje år skal du ta hele tiendedelen av avlingen din for det året og samle den i byene dine.+
29 Så kan levitten, som ikke har fått noen andel eller arv sammen med deg, den fastboende utlendingen, det farløse* barnet og enken, som bor i byene dine, komme og spise seg mette,+ for at Jehova din Gud kan velsigne deg i alt du gjør.+
Fotnoter
^ Bokst.: «gjøre dere skallet mellom øynene». El.: «barbere pannen deres».
^ El.: «dyrebare».
^ El.: «vrimlende skapninger».
^ Bokst.: «innenfor portene».
^ El.: «tiende».
^ El.: «alt din sjel måtte be deg om».
^ El.: «foreldreløse».
