5. Mosebok 18:1–22
18 Ingen av de levittiske prestene, ingen av Levis stamme, skal få noen andel eller arv sammen med Israel. De skal spise av ildofrene til Jehova, som er hans arv.+
2 De skal altså ikke få noen arv blant sine brødre. Jehova er deres arv, slik han har lovt dem.
3 Dette er det som prestene har rett til å få av folket: Den som kommer med et slaktoffer, enten det er en okse eller en sau, skal gi presten bogen, kjevene og magen.
4 Det første av ditt korn, din nye vin og din olje og den første ullen som blir klipt av småfeet ditt, skal du gi ham.+
5 Jehova din Gud har utvalgt Levi og hans sønner blant alle stammene dine for at de alltid skal gjøre tjeneste i Jehovas navn.+
6 Men hvis en levitt flytter fra den byen i Israel der han har bodd,+ og han ønsker å dra til det stedet som Jehova velger ut,*+
7 kan han gjøre tjeneste der i sin Gud Jehovas navn, i likhet med alle sine brødre, levittene, som tjener der framfor Jehova.+
8 Han skal få en like stor andel mat som dem,+ i tillegg til det han får ved å selge fedrearven sin.
9 Når du har kommet inn i det landet som Jehova din Gud gir deg, skal du ikke ta etter de avskyelige skikkene til nasjonene der.+
10 Det skal ikke finnes noen hos deg som brenner sin sønn eller datter som et offer,*+ noen som driver med spådomskunst,+ noen som praktiserer magi,+ noen som ser etter varsler,+ en trollmann,+
11 noen som kaster en forbannelse over andre,* noen som rådspør et åndemedium+ eller en spåmann,*+ eller noen som henvender seg til de døde.+
12 For den som gjør slike ting, er avskyelig for Jehova. Og det er på grunn av disse avskyelige skikkene Jehova din Gud driver disse nasjonene bort foran deg.
13 Du skal være skyldfri overfor Jehova din Gud.+
14 For de nasjonene som du driver bort, hører på dem som praktiserer magi+ og spådomskunst,+ men Jehova din Gud har ikke gitt deg lov til å gjøre noe slikt.
15 Jehova din Gud skal la det stå fram en profet lik meg, en av dine brødre. Ham skal dere høre på.+
16 Dette er et svar på det dere ba Jehova deres Gud om ved Horeb den dagen dere var samlet.+ Dere sa: ‘La oss slippe å høre Jehova vår Guds røst eller se denne store ilden mer, for ellers kommer vi til å dø.’+
17 Da sa Jehova til meg: ‘De har rett i det de sier.
18 Jeg skal la det stå fram en profet lik deg,+ en av deres egne brødre. Jeg skal legge mine ord i hans munn,+ og han skal fortelle dem alt det jeg befaler ham.+
19 Den som ikke lytter til de ordene som han taler i mitt navn, skal jeg kreve til regnskap.+
20 Hvis en profet tar seg den frihet* å tale et ord i mitt navn som jeg ikke har befalt ham å tale, eller å tale i andre guders navn, skal den profeten dø.+
21 Men det kan være at du sier i ditt hjerte: «Hvordan kan vi vite at ordet ikke kommer fra Jehova?»
22 Når profeten taler i Jehovas navn og det han har sagt, ikke skjer eller går i oppfyllelse, da kom ikke ordet fra Jehova. Profeten tok seg friheter da han talte det. Du skal ikke være redd for ham.’
Fotnoter
^ Dvs. det stedet Jehova velger som senteret for tilbedelsen.
^ Bokst.: «lar sin sønn eller datter gå gjennom ilden».
^ El.: «spåkone».
^ El.: «binder andre med en magisk formel».
^ El.: «handler formastelig ved».
