5. Mosebok 19:1–21
19 Når Jehova din Gud utsletter nasjonene i det landet Jehova din Gud gir deg, og du har drevet dem bort og har bosatt deg i byene og husene deres,+
2 skal du skille ut tre byer midt i det landet som Jehova din Gud gir deg til eiendom.+
3 Du skal dele opp det landområdet som Jehova din Gud har gitt deg, i tre deler og gjøre i stand veiene, slik at en drapsmann kan flykte til en av disse byene.
4 Dette er det som gjelder for en drapsmann som flykter dit for å redde livet: Hvis han dreper en annen uten å ville det og han ikke har hatet ham på forhånd+ –
5 hvis han for eksempel går ut i skogen med en annen for å samle ved og han svinger øksen for å felle et tre, men øksehodet farer av skaftet og treffer den andre så han dør – da skal drapsmannen flykte til en av disse byene for å redde livet.+
6 Men hvis det er for langt til byen, kan det være at blodhevneren*+ i raseri* setter etter drapsmannen, tar ham igjen og dreper ham, selv om han ikke fortjente å dø. Han hadde jo ikke hatet den andre på forhånd.+
7 Derfor befaler jeg deg: ‘Skill ut tre byer.’
8 Når Jehova din Gud utvider området ditt, slik han sverget overfor forfedrene dine,+ og han gir deg hele det landet som han lovte å gi forfedrene dine,+
9 forutsatt at du trofast holder alle de budene som jeg gir deg i dag, nemlig å elske Jehova din Gud og alltid vandre på hans veier,+ da skal du føye tre andre byer til disse tre.+
10 På denne måten vil det ikke bli utøst uskyldig blod+ i det landet som Jehova din Gud gir deg som en arv, og det vil ikke komme blodskyld over deg.+
11 Men hvis en mann hater en annen+ og ligger på lur for å angripe ham og skader ham slik at han dør, og mannen flykter til en av disse byene,
12 da skal de eldste i hjembyen hans sende bud og hente ham derfra og utlevere ham til blodhevneren, og han skal dø.+
13 Du* skal ikke synes synd på ham, og du skal fjerne skylden for uskyldig blod fra Israel,+ så det kan gå deg godt.
14 Når du får din arv i det landet som Jehova din Gud gir deg, skal du ikke flytte din nestes grensemerke+ fra det stedet der forfedrene har bestemt at grensene skal gå.
15 Ett enkelt vitne kan ikke få en annen dømt* for en urett handling eller en synd.+ Etter to vitners utsagn* eller tre vitners utsagn kan man få klarhet i saken.+
16 Hvis et ondsinnet vitne står fram mot en mann og anklager ham for en eller annen overtredelse,+
17 skal de to mennene som er involvert i saken, stille seg framfor Jehova, framfor de prestene og dommerne som gjør tjeneste på den tiden.+
18 Dommerne skal undersøke saken grundig,+ og hvis mannen som vitnet, har løyet og har rettet en falsk anklage mot sin bror,
19 skal dere gjøre det samme med ham som han hadde planlagt å gjøre mot sin bror.+ Du skal fjerne det onde fra din midte.+
20 De andre kommer til å høre om det og bli grepet av frykt, og det vil aldri mer skje at noen blant folket gjør noe så ondt som dette.+
21 Du* skal ikke synes synd på ham:+ Det skal være liv for liv, øye for øye, tann for tann, hånd for hånd, fot for fot.+
Fotnoter
^ Se Ordforklaringer.
^ Bokst.: «fordi hans hjerte er hett».
^ Bokst.: «Ditt øye».
^ Bokst.: «stå fram mot en mann».
^ Bokst.: «munn».
^ Bokst.: «Ditt øye».
