5. Mosebok 31:1–30

  • Moses skal snart dø (1–8)

  • Opplesning av Loven for folket (9–13)

  • Josva utnevnt til leder (14, 15)

  • Israels opprørskhet forutsagt (16–30)

    • En sang som Israel skal lære (19, 22, 30)

31  Så gikk Moses ut og talte disse ordene til hele Israel.  Han sa til dem: «Jeg er nå 120 år gammel.+ Jeg kan ikke lenger lede dere,* for Jehova har sagt til meg: ‘Du kommer ikke til å gå over Jordan.’+  Det er Jehova din Gud som går over foran deg. Han skal selv utslette disse nasjonene foran deg,+ og du skal ta landet deres i eie. Det er Josva som skal lede deg over,+ slik Jehova har sagt.  Jehova skal gjøre det samme med dem som han gjorde med Sihon+ og Og,+ amorittenes konger, og med landet deres da han utslettet dem.+  Jehova skal beseire dem for dere, og dere skal gjøre med dem nøyaktig som jeg har befalt dere.+  Vær modige og sterke.+ Ikke vær redde og ikke la dere skremme på grunn av dem,+ for Jehova din Gud går selv med deg. Han kommer ikke til å svikte deg eller forlate deg.»+  Moses kalte så Josva til seg og sa til ham for øynene på hele Israel: «Vær modig og sterk,+ for det er du som skal føre dette folket inn i det landet som Jehova sverget overfor forfedrene deres at han skulle gi dem, og du skal gi det til dem som en arv.+  Jehova går selv foran deg, og han skal være med deg.+ Han kommer ikke til å svikte deg eller forlate deg. Ikke vær redd eller skrekkslagen.»+  Så skrev Moses ned denne loven+ og ga den til de levittiske prestene, som bærer Jehovas paktsark, og til alle Israels eldste. 10  Moses befalte dem: «Ved slutten av hvert sjuende år, til fastsatt tid i ettergivelsesåret,+ under løvhyttehøytiden,+ 11  når hele Israel kommer fram for Jehova+ din Gud på det stedet som han velger ut, skal du lese opp denne loven for hele Israel, slik at de får høre den.+ 12  Kall folket sammen,+ mennene, kvinnene, barna* og utlendingene som bor i byene* dine, så de kan lytte og lære om Jehova deres Gud og frykte* ham og være nøye med å følge alle ordene i denne loven. 13  Da vil barna deres, som ikke kjenner denne loven, lytte,+ og de vil lære å frykte Jehova deres Gud så lenge dere lever i det landet som dere går over Jordan for å innta.»+ 14  Jehova sa så til Moses: «Tiden da du skal dø, nærmer seg.+ Kall på Josva og still dere ved møteteltet, så jeg kan utnevne ham til leder.»+ Da gikk Moses og Josva og stilte seg ved møteteltet. 15  Så viste Jehova seg ved teltet i skysøylen, og skysøylen stilte seg ved inngangen til teltet.+ 16  Jehova sa nå til Moses: «Du kommer snart til å dø,* og dette folket vil begynne å drive åndelig prostitusjon med de fremmede gudene som er rundt dem i det landet de er på vei til.+ De kommer til å forlate meg+ og bryte den pakten som jeg har inngått med dem.+ 17  Da skal min vrede flamme opp mot dem,+ og jeg skal forlate dem+ og skjule mitt ansikt for dem+ helt til de er blitt tilintetgjort. Etter at mange ulykker og stor nød har kommet over dem,+ skal de si: ‘Det må være fordi vår Gud ikke er iblant oss, at disse ulykkene har kommet over oss.’+ 18  Men på grunn av alt det onde de har gjort ved å vende seg til andre guder, skal jeg holde mitt ansikt skjult på den dagen.+ 19  Skriv nå ned denne sangen,+ og lær israelittene den.+ La dem lære denne sangen,* så den kan være mitt vitne mot Israels folk.+ 20  Når jeg fører dem til det landet som jeg har sverget om overfor forfedrene deres+ – et land som flyter med melk og honning+ – og de spiser seg mette og har det godt,*+ da kommer de til å vende seg til andre guder og tjene dem og behandle meg respektløst og bryte min pakt.+ 21  Når mange ulykker og stor nød kommer over dem,+ skal denne sangen minne dem om mine advarsler (for etterkommerne deres må ikke glemme den). Jeg vet nemlig hvilken tilbøyelighet de har utviklet allerede nå,+ før jeg har ført dem inn i det landet som jeg har sverget om overfor dem.» 22  Dermed skrev Moses ned denne sangen den dagen og lærte israelittene den. 23  Han* utnevnte så Josva,+ Nuns sønn, til leder og sa: «Vær modig og sterk,+ for det er du som skal føre israelittene inn i det landet som jeg har sverget om overfor dem,+ og jeg skal være med deg.» 24  Så snart Moses var ferdig med å skrive hvert eneste ord i denne loven i en bok,+ 25  befalte han levittene, som bærer Jehovas paktsark: 26  «Ta denne lovboken+ og legg den ved siden av Jehova deres Guds paktsark.+ Der skal den ligge som et vitne mot dere. 27  For jeg vet godt hvor opprørske+ og trassige*+ dere er. Når dere har vært så opprørske mot Jehova mens jeg ennå er i live hos dere, hvor mye mer vil dere ikke da være det etter at jeg er død! 28  Kall sammen til meg alle de eldste i stammene deres og oppsynsmennene, så vil jeg la dem høre disse ordene og ta himmelen og jorden til vitne mot dem.+ 29  For jeg vet godt at når jeg er død, kommer dere til å handle ondt+ og vike av fra den veien som jeg har gitt dere befaling om. Og i framtiden vil dere bli rammet av ulykke+ fordi dere gjør det som er ondt i Jehovas øyne, og krenker ham med handlingene deres.»* 30  Moses framsa så ordene i denne sangen, fra begynnelse til slutt, for hele Israels menighet:+

Fotnoter

Bokst.: «gå ut og komme inn».
Bokst.: «de små».
Bokst.: «innenfor portene».
El.: «få dyp respekt for».
Bokst.: «legge deg hos dine fedre».
Bokst.: «Legg den i deres munn».
Bokst.: «blir fete».
Tydeligvis Gud.
Bokst.: «stivnakkede».
Bokst.: «deres henders verk».