5. Mosebok 32:1–52
32 «Lytt, du himmel, og jeg vil tale.
La jorden høre ordene fra min munn.
2 Min undervisning skal falle som regn.
Mine ord skal dryppe som dugg,som lett regn på gressetog som øsende regnskurer på det som gror.
3 For jeg vil forkynne Jehovas navn.+
Fortell om vår Guds storhet!+
4 Klippen, fullkomment er alt han gjør,+for hans måte å handle på er alltid rett.+
En trofast Gud+ som aldri er urettferdig.+
Rettferdig og rettskaffen er han.+
5 Det er de som har handlet ondt.+
De er ikke hans barn, feilen er deres egen.+
De er en falsk og vrang generasjon!+
6 Er det slik dere bør oppføre dere mot Jehova,+du ufornuftige og ukloke folk?+
Er han ikke din Far, som skapte deg,+som formet deg og gjorde deg til en nasjon?
7 Husk de gamle dager,tenk på årene da tidligere generasjoner levde.
Spør din far, og han kan fortelle deg,+de eldre, og de vil gi deg svar.
8 Da Den Høyeste ga nasjonene hver sin arv,+da han skilte Adams sønner* fra hverandre,+fastsatte han folkenes grenser+etter tallet på Israels sønner.+
9 For Jehovas folk er hans andel,+Jakob er hans arv.+
10 Han fant ham i en ødemark,+i en tom, hylende ørken.+
Han vernet om ham, tok seg av ham+og beskyttet ham som pupillen i sitt eget øye.+
11 Lik en ørn som får sine flygeferdige unger ut av redetog svever over dem,brer ut vingene, tar dem,bærer dem på sine svingfjær,+
12 slik fortsatte Jehova alene å lede ham.*+
Ingen fremmed gud var med ham.+
13 Han lot ham dra fram over jordens høyder,+og han spiste markens grøde.+
Han ga ham honning fra fjellklippen,olje av en flinthard klippe,
14 smør fra storfeet og melk fra småfeet,de beste* sauene,Basjan-værer og geitebukkerog den fineste* hvete.+
Og du drakk vin av drueblod.*
15 Da Jẹsjurun* ble fet, sparket han opprørsk bakover.
Du ble fet, du ble tykk, du ble oppblåst.+
Han forlot Gud, som hadde formet ham,+og viste forakt for sin frelses Klippe.
16 De vakte hans harme med fremmede guder.+
De krenket ham med det som var avskyelig.+
17 De ofret til demoner, ikke til Gud,+til guder som de ikke kjente,nye guder som nylig var kommet til,til guder som var ukjente for forfedrene deres.
18 Du glemte Klippen,+ som er din far,og du husket ikke den Gud som fødte deg.+
19 Da Jehova så det, forkastet han dem,+for hans sønner og døtre hadde krenket ham.
20 Derfor sa han: ‘Jeg vil skjule mitt ansikt for dem.+
Jeg vil se hvordan det går med dem.
For de er en fordervet generasjon,+sønner som det ikke er trofasthet i.+
21 De har vakt min harme med det som ikke er en gud,+de har krenket meg med sine verdiløse avguder.+
Derfor vil jeg gjøre dem sjalu med det som ikke er et folk,+jeg vil krenke dem med en uklok nasjon.+
22 For min vrede har tent en ild+som vil brenne helt til gravens* dyp.+
Den vil fortære jorden og dens grødeog sette fjellenes grunnvoller i brann.
23 Jeg skal la det komme mange ulykker over dem.
Jeg skal bruke opp mine piler på dem.
24 De vil bli utmattet av sult+og fortært av brennende feber og bitter tilintetgjørelse.+
Jeg skal sende rovdyr* mot dem+og giftige slanger* som kryper i støvet.
25 Ute vil et sverd ta fra dem barna.+
Inne er det frykt+hos både ung mann og jomfru,spedbarn og gråhåret mann.+
26 Jeg ville si: «Jeg skal spre dem.
Jeg skal utslette minnet om dem blant mennesker.»
27 Men jeg sa det ikke, for jeg var redd for hvordan fienden skulle reagere,+siden motstanderne kunne misforstå det.+
De ville kanskje si: «Vi har seiret av egen kraft.+
Det var ikke Jehova som gjorde alt dette.»
28 For Israel er en nasjon som mangler fornuft,*og det er ingen forstand blant dem.+
29 Om de bare var vise!+ Da ville de grunne på dette.+
De ville tenke på hvordan det ville gå med dem til slutt.+
30 Hvordan kunne én forfølge 1000,og to drive 10 000 på flukt,+hvis ikke deres Klippe hadde solgt dem+og Jehova hadde overgitt dem til fienden?
31 For deres klippe er ikke som vår Klippe,+det har til og med våre fiender forstått.+
32 For deres vinranke er fra Sodọmas vinrankeog fra Gomọrras terrasser.+
Deres druer er giftige,deres drueklaser er bitre.+
33 Deres vin er slangegift,kobraers grusomme gift.
34 Er ikke dette samlet hos meg,forseglet i mitt forrådshus?+
35 Hevnen er min, og gjengjeldelsen,+når de til fastsatt tid mister fotfestet,+for dagen for deres ulykke er nær,og det som venter dem, kommer snart.’
36 For Jehova skal dømme sitt folk,+og han vil synes synd på* sine tjenere+når han ser at deres kraft har avtatt,og at det bare er hjelpeløse og svake igjen.
37 Da skal han si: ‘Hvor er deres guder,+klippen som de søkte tilflukt hos,
38 som spiste fettet fra slaktofrene* deresog drakk vinen fra drikkofrene deres?+
La dem komme og hjelpe dere.
La dem bli et tilfluktssted for dere.
39 Se nå at det er jeg som er Gud,*+og det finnes ingen andre guder enn meg.+
Jeg tar liv, og jeg gjør levende.+
Jeg påfører skade,+ og jeg vil helbrede,+og ingen kan redde noen fra min hånd.+
40 For jeg løfter hånden mot himmelen,og jeg sverger: «Så sant jeg lever for evig»+ –
41 når jeg sliper mitt lynende sverdog gjør hånden klar til dom,+vil jeg ta hevn over mine motstandere+og gjengjelde dem som hater meg.
42 Jeg skal gjøre mine piler beruset av blod,blodet av de drepte og av fangene,og la mitt sverd spise kjøtt,hodene av fiendens ledere.’
43 Gled dere, dere nasjoner, sammen med hans folk,+for han skal hevne sine tjeneres blod,+han skal ta hevn over sine motstandere+og gjøre soning for* sitt folks land.»
44 Moses kom og framførte alle ordene i denne sangen for folket,+ han og Hosjẹa,*+ Nuns sønn.
45 Etter at Moses hadde framført alle disse ordene for hele Israel,
46 sa han til dem: «Legg dere på hjertet alle de advarende ordene jeg gir dere i dag,+ så dere kan lære barna deres at de må være nøye med å følge alle ordene i denne loven.+
47 For dette er ikke bare tomme ord, men de betyr liv for dere.+ Ved disse ordene kan dere leve lenge i det landet som dere går over Jordan for å innta.»
48 Samme dag talte Jehova til Moses og sa:
49 «Gå opp på Ạbarim-fjellet,+ på fjellet Nebo,+ som ligger i Moabs land, rett overfor Jeriko, og se landet Kạnaan, som jeg gir israelittene til eiendom.+
50 Der, på det fjellet som du nå går opp på, skal du dø og bli samlet til ditt folk,* slik din bror Aron døde på fjellet Hor+ og ble samlet til sitt folk.
51 Det er fordi dere begge var illojale mot meg blant israelittene ved Merịba-kilden+ ved Kadesj i Zin-ødemarken og ikke helliget meg foran Israels folk.+
52 Du skal få se landet på avstand, men du skal ikke få komme inn i det landet som jeg gir Israels folk.»+
Fotnoter
^ El. muligens: «menneskeslekten».
^ Dvs. Jakob.
^ Bokst.: «fettet av».
^ Bokst.: «nyrefettet av».
^ El.: «druesaft».
^ Betyr «den rettskafne». Et æresnavn brukt om Israel.
^ El.: «Sjeols», dvs. menneskehetens felles grav. Se Ordforklaringer.
^ Bokst.: «dyretenner».
^ El.: «krypdyr».
^ El. muligens: «som er døve for råd».
^ El.: «føle sorg over».
^ El.: «spiste de beste slaktofrene».
^ Bokst.: «han».
^ El.: «rense».
^ Josvas opprinnelige navn. Hosjea er en kortform av Hosjaja, som betyr «frelst av Jah; Jah har frelst».
^ Et poetisk uttrykk som betyr å dø.
