Ordspråkene 1:1–33
1 Ordspråk av Salomo,+ Davids sønn,+ Israels konge.+
2 De er skrevet for at man skal få* visdom+ og rettledning,*for at man skal forstå kloke ord,
3 for at man skal få den rettledningen+ som fører til innsikt,rettferdighet,+ god dømmekraft*+ og ærlighet,*
4 for at den uerfarne skal bli klok,+og for at den unge skal få kunnskap og tenkeevne.+
5 Den vise lytter og tar imot mer undervisning,+den forstandige sørger for å få kloke råd.*+
6 Da kan han forstå ordspråk og lignelser,*de vises ord og deres gåter.+
7 Å ha dyp respekt for* Jehova er begynnelsen til kunnskap.+
Bare de ufornuftige forakter visdom og rettledning.+
8 Hør, min sønn, på din fars rettledning,*+og forlat ikke veiledningen fra din mor.*+
9 For dette er en vakker krans til ditt hode+og et fint smykke til din hals.+
10 Min sønn, hvis syndere prøver å lokke deg, så gi ikke etter.+
11 De sier kanskje: «Bli med oss.
La oss legge oss i bakhold for å ta livet av noen.*
Vi vil ligge på lur og overfalle uskyldige ofre for moro skyld.
12 Vi vil sluke dem levende, slik graven* gjør.
De skal bli fullstendig oppslukt, lik dem som farer ned i gravens dyp.
13 La oss ta alle verdisakene deresog fylle husene våre med tyvegods.
14 Slå deg sammen med oss.*
Det vi stjeler, skal vi dele likt.»*
15 Min sønn, slå ikke følge med dem.
Sett ikke foten på deres sti,+
16 for deres føtter løper for å gjøre det som er ondt,de skynder seg for å ta livet av noen.*+
17 Det er nytteløst å spenne ut et nett mens fuglen ser det.
18 Derfor ligger de i bakhold for å drepe noen,*de ligger på lur for å ta andres liv.
19 Slik gjør de som vil skaffe seg penger på en uærlig måte,men dette vil koste dem livet.+
20 Den sanne visdom+ roper høyt på gaten.+
Den lar stemmen lyde på torgene.+
21 På de travle gatehjørnene roper den ut.
Ved inngangene til byportene sier den:+
22 «Hvor lenge skal dere uerfarne elske å være uerfarne?
Hvor lenge skal dere som håner, finne glede i å håne?
Og hvor lenge skal dere ufornuftige hate kunnskap?+
23 Hør på min irettesettelse og vend om.+
Da vil jeg la min ånd strømme ut til dere,og jeg vil gjøre mine ord kjent for dere.+
24 Jeg ropte, men dere fortsatte å avvise meg,jeg rakte ut hånden, men ingen brydde seg om det.+
25 Dere ignorerte alle mine rådog forkastet min irettesettelse.
26 Derfor skal jeg le når ulykken rammer dere.
Jeg skal håne dere når det dere frykter, kommer,+
27 når det dere frykter, kommer som et uværog deres ulykke som en storm,når nød og vanskeligheter rammer dere.
28 Da skal de rope på meg gang på gang, men jeg kommer ikke til å svare.
De skal lete iherdig etter meg, men ikke finne meg.+
29 For de hatet kunnskap,+og de ville ikke frykte Jehova.+
30 De avviste mine råd,de hadde ingen respekt for min irettesettelse.
31 Derfor må de ta konsekvensene* av sine handlinger,+og de skal bli ubehagelig mette av sine egne råd.*
32 For de uerfarnes opprørskhet* vil koste dem livet,og de ufornuftiges selvgodhet vil utslette dem.
33 Men den som lytter til meg, skal bo trygt+og ikke være redd for å bli rammet av ulykke.»+
Fotnoter
^ Bokst.: «kjenne».
^ El.: «korrigering; opplæring». Se Ordforklaringer.
^ El.: «det som er rett».
^ El.: «rettskaffenhet; rimelighet».
^ El.: «kyndig veiledning».
^ El.: «vanskelige uttalelser».
^ El.: «Å ha ærefrykt for». Bokst.: «Å frykte».
^ El.: «korrigering; opplæring». Se Ordforklaringer.
^ El.: «forlat ikke din mors lov».
^ El.: «utøse blod».
^ El.: «Sjeol», dvs. menneskehetens felles grav. Se Ordforklaringer.
^ El.: «Kast loddet ditt sammen med oss.»
^ El.: «Vi skal ha felles pose (pung).»
^ Bokst.: «utøse blod».
^ El.: «utøse blod».
^ Bokst.: «spise frukten».
^ El.: «onde planer».
^ El.: «egenrådighet».
