Apostlenes gjerninger 1:1–26

  • Stilet til Teofilus (1–5)

  • Være vitner til jordens ender (6–8)

  • Jesus blir tatt opp til himmelen (9–11)

  • Disiplene holder sammen (12–14)

  • Mattias valgt til å erstatte Judas (15–26)

1  I den første boken, Teọfilus, skrev jeg om alt det Jesus gjorde og lærte andre fra begynnelsen av+  og fram til den dagen da han ble tatt opp til himmelen.+ Før det skjedde, hadde han ved hellig ånd gitt instrukser til de apostlene som han hadde utvalgt.+  Etter at han hadde lidd, viste han seg for dem og ga dem mange sikre beviser på at han levde.+ Han viste seg for dem i 40 dager og fortalte om Guds rike.+  En gang han var sammen med dem, ga han dem denne befalingen: «Dere skal ikke dra bort fra Jerusalem,+ men fortsette å vente på det min Far* har lovt,+ det som jeg har fortalt dere om.  Johannes døpte jo med vann, men om noen dager skal dere bli døpt med hellig ånd.»+  Da de var samlet, spurte de ham: «Herre, er det på denne tiden du skal gjenopprette riket for Israel?»+  Han svarte: «Dere behøver ikke* å kjenne til de tider eller tidsperioder som bare min Far* har myndighet til å fastsette.+  Men dere skal få kraft når den hellige ånd kommer over dere,+ og dere skal være vitner+ om meg i Jerusalem,+ i hele Judẹa og Samaria+ og helt til de fjerneste områdene på jorden.»*+  Etter at han hadde sagt dette, ble han løftet opp mens de så på, og en sky skjulte ham så de ikke lenger kunne se ham.+ 10  Mens de stirret opp mot himmelen da han var på vei bort, sto plutselig to menn i hvite klær+ ved siden av dem 11  og sa: «Menn fra Galilẹa, hvorfor står dere og ser opp mot himmelen? Denne Jesus som ble tatt opp fra dere til himmelen, skal komme igjen* på samme måte som dere har sett ham stige opp til himmelen.» 12  Så gikk de tilbake til Jerusalem+ fra det fjellet som kalles Oljeberget, som ligger i nærheten av Jerusalem, bare en sabbatsreise* derfra. 13  Da de kom fram, gikk de opp til det rommet ovenpå der de holdt til. Det var Peter og Johannes, Jakob og Andreas, Filip og Tomas, Bartolomẹus og Matteus, Jakob, sønn av Alfẹus, og Simon den ivrige* og Judas, sønn av Jakob.+ 14  Alle disse holdt sammen og var opptatt med å be, sammen med noen kvinner+ og Maria, Jesu mor, og brødrene hans.+ 15  En av disse dagene reiste Peter seg midt iblant brødrene (det var i alt omkring 120 til stede) og sa: 16  «Menn, brødre, det er et skriftsted som må bli oppfylt, nemlig det den hellige ånd sa profetisk gjennom David om Judas,+ som viste vei for dem som arresterte Jesus.+ 17  For Judas ble regnet som en av oss,+ og han fikk delta i den samme tjenesten. 18  (Denne mannen kjøpte et jordstykke for den lønnen han fikk for sin urette handling.+ Så falt han hodestups ned, kroppen hans revnet,* og alle innvollene veltet ut.+ 19  Alle som bodde i Jerusalem, fikk vite om dette, og marken ble derfor på deres språk kalt Akeldạma, det vil si «Blodmarken».) 20  Det står jo skrevet i Salmenes bok: ‘La hans bolig bli øde, og la ingen bo der’,+ og: ‘La en annen overta hans tilsynsoppgave.’+ 21  Det er derfor nødvendig å erstatte ham med en av de mennene som var sammen med oss hele den tiden da Herren Jesus utførte sin tjeneste* blant oss – 22  fra han ble døpt av Johannes,+ og fram til den dagen da han ble tatt opp fra oss.+ En av disse mennene må bli et vitne sammen med oss om at han er blitt oppreist.»+ 23  Da foreslo de to menn: Josef, som ble kalt Bạrsabbas, også kjent som Justus, og Mattịas. 24  Så ba de: «Jehova,* du som kjenner alles hjerter,+ vis oss hvem av disse to du har valgt 25  til å overta den tjenesten og den stillingen som apostel som Judas forlot for å gå sine egne veier.»+ 26  De kastet lodd mellom dem,+ og loddet falt på Mattịas. Fra da av ble han regnet som apostel sammen med de elleve.*

Fotnoter

Bokst.: «Faren».
Bokst.: «Faren».
El.: «Det er ikke deres sak».
El.: «til jordens ender».
Bokst.: «skal komme».
Dvs. 890 m.
El.: «nidkjære».
El.: «og han revnet på midten».
Bokst.: «gikk inn og ut».
Dvs. betraktet som apostel på lik linje med de elleve andre.