Apostlenes gjerninger 11:1–30
11 Apostlene og brødrene i Judẹa fikk nå høre at folk fra nasjonene også hadde tatt imot Guds ord.
2 Da Peter kom opp til Jerusalem, begynte derfor de som var tilhengere av omskjærelsen,+ å kritisere* ham.
3 De sa: «Du gikk inn i huset til menn som ikke var omskåret, og spiste sammen med dem.»
4 Da begynte Peter å forklare i detalj hvordan det hele hang sammen. Han sa:
5 «Jeg var i byen Joppe. Mens jeg ba, kom jeg i transe og fikk et syn av noe som kom dalende ned. Det så ut som en stor linduk som ble senket ned fra himmelen etter de fire hjørnene, og den kom helt ned til meg.+
6 Da jeg så nærmere på den, la jeg merke til jordens firbente dyr og ville dyr og krypdyr og himmelens fugler.
7 Jeg hørte også en stemme som sa til meg: ‘Reis deg, Peter, slakt og spis!’
8 Men jeg svarte: ‘Nei, Herre, det kan jeg ikke! For noe besmittet eller urent har aldri kommet inn i min munn.’
9 For andre gang hørte jeg stemmen fra himmelen: ‘Slutt med å kalle det som Gud har renset, for urent.’
10 Dette skjedde en tredje gang, og så ble alt sammen trukket opp til himmelen igjen.
11 I samme øyeblikk sto det tre menn ved det huset vi bodde i. De var blitt sendt til meg fra Cæsarẹa.+
12 Da sa ånden til meg at jeg skulle bli med dem uten å nøle.* Disse seks brødrene dro sammen med meg, og vi gikk inn i mannens hus.
13 Han fortalte oss at han hadde sett en engel stå i huset hans og si: ‘Send noen menn til Joppe, og be Simon, som blir kalt Peter,+ komme til deg.
14 Han skal fortelle deg hvordan du og hele din husstand kan bli frelst.’
15 Men da jeg begynte å tale, kom den hellige ånd over dem, akkurat som den kom over oss i begynnelsen.+
16 Da husket jeg at Herren pleide å si: ‘Johannes døpte med vann,+ men dere skal bli døpt med hellig ånd.’+
17 Når altså Gud ga dem den samme gaven som han ga oss som har kommet til tro på Herren Jesus Kristus – hvordan kunne da jeg hindre* Gud?»+
18 Da de hørte dette, kom de ikke med flere innvendinger,* og de æret Gud og sa: «Så har da Gud også gitt folk fra nasjonene mulighet til å angre og få liv.»+
19 De som var blitt spredt+ på grunn av den forfølgelsen som oppsto i forbindelse med Stẹfanus, dro helt til Fønịkia, Kypros og Antiọkia. De forkynte budskapet bare for jøder.+
20 Men noen menn blant dem, som var fra Kypros og Kyrẹne, kom til Antiọkia og begynte å forkynne det gode budskap om Herren Jesus for dem som snakket gresk.
21 Jehovas* hånd var med dem, og mange ble troende og vendte om til Herren.+
22 Menigheten i Jerusalem fikk høre om dem, og de sendte Bạrnabas+ til Antiọkia.
23 Da han kom fram og så hvordan Gud hadde vist sin ufortjente godhet, ble han glad og begynte å oppmuntre dem alle til å fortsette å være trofaste mot Herren av hele sitt hjerte.+
24 For han var en god mann, full av hellig ånd og tro. Og en stor mengde mennesker begynte å tro på Herren.+
25 Så dro han til Tarsus for å lete etter Saulus.+
26 Han fant ham og tok ham med seg til Antiọkia. Og i et helt år var de sammen med menigheten der og underviste mange mennesker. Det var i Antiọkia at disiplene ved Guds ledelse for første gang ble kalt kristne.+
27 På den tiden kom det noen profeter+ fra Jerusalem ned til Antiọkia.
28 En av dem het Ạgabus,+ og han sto fram og forutsa ved ånden at en stor matmangel skulle komme over hele den bebodde jord.+ Og den kom faktisk da Claudius var keiser.
29 Disiplene ble derfor enige om at hver enkelt av dem skulle sende det han hadde råd til,+ som nødhjelp+ til brødrene i Judẹa.
30 Det gjorde de, og de sendte det med Bạrnabas og Saulus til de eldste.+
Fotnoter
^ El.: «diskutere med».
^ El.: «tvile».
^ El.: «stå i veien for».
^ Bokst.: «ble de stille».
^ Se Tillegg A5.
