Apostlenes gjerninger 12:1–25
12 På denne tiden begynte kong Herodes å mishandle noen av dem som tilhørte menigheten.+
2 Han sørget for at Jakob, bror til Johannes,+ ble henrettet med sverd.+
3 Da han så at jødene likte dette, arresterte han dessuten Peter. (Dette skjedde i de usyrede brøds høytid.)+
4 Han pågrep ham og satte ham i fengsel.+ Så fikk han fire vaktskift, med fire soldater i hvert, til å holde vakt over ham. Han ville nemlig føre ham fram* for folket etter påsken.
5 Mens Peter satt i fengsel, ba menigheten inderlig til Gud for ham.+
6 Natten før Herodes skulle føre Peter ut, sov Peter mellom to soldater, bundet med to lenker, og det sto vakter foran døren og voktet fengselet.
7 Men plutselig sto Jehovas* engel der,+ og et lys skinte i fengselscellen. Han vekket Peter ved å dytte ham i siden og sa: «Skynd deg, stå opp!» Og lenkene falt av hendene hans.+
8 Engelen sa til ham: «Kle på deg* og ta på deg sandalene.» Da han hadde gjort det, sa engelen: «Ta på deg kappen din og følg etter meg.»
9 Peter gikk ut og fulgte etter ham, men han forsto ikke at det engelen gjorde, var virkelig. Han trodde faktisk at han så et syn.
10 De passerte både den første og den andre vaktposten og kom så til den jernporten som førte ut til byen, og den åpnet seg for dem av seg selv. Etter at de hadde kommet ut, gikk de bortover en gate, og plutselig forlot engelen ham.
11 Da skjønte Peter hva som hadde skjedd, og sa: «Nå vet jeg at Jehova* virkelig har sendt sin engel og reddet meg fra Herodes og fra alt det som jødene ventet skulle skje.»+
12 Da han forsto dette, gikk han til huset til Maria, moren til Johannes, han som ble kalt Markus.+ Der var nokså mange samlet for å be.
13 Han banket på døren til portrommet, og en tjenestejente som het Rode, kom for å høre hvem det var.
14 Da hun kjente igjen stemmen til Peter, ble hun så glad at hun glemte å åpne porten, men løp inn og fortalte at Peter sto utenfor.
15 De sa til henne: «Er du gal?» Men hun sto på sitt. Da sa de: «Det er engelen hans.»
16 Men Peter ble stående der og banke på. De åpnet døren, og da de så at det var ham, ble de svært forundret.
17 Han ga tegn til dem med hånden om å være stille og fortalte dem i detalj hvordan Jehova* hadde ført ham ut av fengselet. Og han sa: «Fortell dette til Jakob+ og de andre brødrene.» Så gikk han ut og dro til et annet sted.
18 Om morgenen ble det stort oppstyr blant soldatene, som lurte på hvor det var blitt av Peter.
19 Herodes lette nøye etter ham, og da han ikke fant ham, forhørte han vaktene og befalte at de skulle føres bort og straffes.+ Så dro han fra Judẹa og ned til Cæsarẹa og ble der en tid.
20 Herodes var blitt fiendtlig innstilt til* folket i Tyrus og Sidon. De ble derfor enige om å oppsøke ham. Og etter at de hadde overtalt Blastus, som hadde ansvaret for kongens husholdning,* til å hjelpe dem, ba de om fred. Landet deres ble nemlig forsynt med mat fra kongens land.
21 På en fastsatt dag tok Herodes på seg et kongelig festantrekk, satte seg på dommersetet og begynte å holde en tale til folket.
22 Da ropte de som var samlet: «Det er en gud som taler, og ikke et menneske!»
23 I samme øyeblikk straffet Jehovas* engel ham fordi han ikke ga Gud æren. Han ble oppspist av ormer og døde.
24 Men Jehovas* ord fortsatte å ha framgang og ble spredt vidt omkring.+
25 Da Bạrnabas+ og Saulus var ferdige med hjelpearbeidet i Jerusalem,+ dro de tilbake og tok med seg Johannes,+ han som også ble kalt Markus.
Fotnoter
^ El.: «stille ham for retten».
^ Se Tillegg A5.
^ El.: «Bind beltet om deg».
^ Se Tillegg A5.
^ Se Tillegg A5.
^ El.: «var innstilt på strid med».
^ Bokst.: «sovekammer».
^ Se Tillegg A5.
^ Se Tillegg A5.
