Apostlenes gjerninger 14:1–28
14 I Ikọnium gikk de sammen inn i jødenes synagoge og forkynte på en slik måte at mange jøder og grekere ble troende.
2 Men de jødene som ikke trodde, hisset opp folk fra nasjonene, slik at de ble fiendtlig innstilt til brødrene.+
3 Derfor ble de der en god stund, og Jehova* ga dem kraft til å forkynne med frimodighet. Han bekreftet budskapet om sin ufortjente godhet ved å la dem utføre mirakler og undere.*+
4 Men folket i byen var splittet – noen holdt med jødene og andre med apostlene.
5 Både folk fra nasjonene og jødene med deres ledere la nå planer om å mishandle og steine dem.+
6 Da de fikk høre om det, flyktet de til byene i Lykaọnia – Lystra og Derbe – og til området omkring.+
7 Der fortsatte de å forkynne det gode budskap.
8 I Lystra var det en mann som var lam i føttene. Han hadde vært det fra fødselen av og hadde aldri kunnet gå.
9 Denne mannen satt og hørte på mens Paulus talte. Paulus så oppmerksomt på ham, og da han skjønte at mannen hadde tro så han kunne bli gjort frisk,+
10 sa han høyt: «Reis deg og stå på føttene dine.» Mannen reiste seg raskt opp og begynte å gå.+
11 Da folkemengden så hva Paulus hadde gjort, ropte de på lykaonisk: «Gudene er blitt som mennesker og har kommet ned til oss!»+
12 Og de begynte å kalle Bạrnabas for Zevs og Paulus for Hermes, siden det var han som førte ordet.
13 Presten i Zevs-templet, som lå ved inngangen til byen, kom til portene med okser og kranser og ville ofre sammen med folkemengden.
14 Men da apostlene Bạrnabas og Paulus hørte det, flerret de klærne sine og løp ut i folkemengden og ropte:
15 «Hva er det dere gjør? Vi er også mennesker og har de samme svakhetene som dere.+ Og vi forkynner det gode budskap for dere for at dere skal vende dere bort fra disse tomme tingene og begynne å tilbe den levende Gud, han som skapte himmelen og jorden og havet og alt som er i dem.+
16 I tidligere tider har han tillatt alle nasjonene å gå sine egne veier,+
17 og likevel har han vist hvem han er,+ ved å gjøre godt. Han har gitt dere regn fra himmelen og fruktbare årstider+ og sørget for mat i overflod og fylt deres hjerte med glede.»+
18 Til tross for at de sa dette, klarte de bare så vidt å hindre folkemengden i å ofre til dem.
19 Men det kom noen jøder fra Antiọkia og Ikọnium som fikk folkemengden over på sin side,+ og de steinet Paulus. Så slepte de ham utenfor byen, for de trodde at han var død.+
20 Men da disiplene flokket seg rundt ham, reiste han seg og gikk inn i byen. Neste dag dro han av sted til Derbe+ sammen med Bạrnabas.
21 Etter at de hadde forkynt det gode budskap i den byen og hjulpet nokså mange til å bli disipler, reiste de tilbake til Lystra, Ikọnium og Antiọkia.
22 Der styrket de disiplene+ og oppmuntret dem til å holde fast ved troen og sa: «Vi må gjennom mange prøvelser for å komme inn i Guds rike.»+
23 De utnevnte dessuten eldste for dem i hver menighet,+ etter at de hadde bedt og fastet,+ og de overga dem til Jehova,* som de var kommet til tro på.
24 Så dro de gjennom Pisịdia og kom til Pamfỵlia,+
25 og etter at de hadde forkynt Guds ord i Perge, dro de ned til Attalịa.
26 Derfra seilte de av sted til Antiọkia, der brødrene tidligere hadde bedt Gud om å vise Paulus og Bạrnabas ufortjent godhet så de kunne utføre det arbeidet de nå hadde fullført.+
27 Da de kom fram, samlet de menigheten og fortalte om alt det Gud hadde gjort ved hjelp av dem, og at han hadde åpnet døren til tro for nasjonene.+
28 Så var de sammen med disiplene i ganske lang tid.
