Apostlenes gjerninger 15:1–41
15 Noen menn kom ned fra Judẹa og begynte å lære brødrene: «Hvis dere ikke blir omskåret, slik Moseloven sier,*+ kan dere ikke bli frelst.»
2 Men Paulus og Bạrnabas var uenige med dem, og etter at de hadde diskutert mye med dem, ble det bestemt at Paulus, Bạrnabas og noen av de andre skulle dra opp til apostlene og de eldste i Jerusalem+ for å legge fram saken.*
3 Menigheten fulgte dem et stykke på veien. Så dro mennene videre gjennom både Fønịkia og Samaria og fortalte i detalj om hvordan folk fra nasjonene hadde vendt om. Dette førte til stor glede blant alle brødrene.
4 Da de kom til Jerusalem, tok menigheten og apostlene og de eldste vennlig imot dem, og de fortalte om alt det Gud hadde gjort ved hjelp av dem.
5 Men noen fra fariseernes sekt som var blitt troende, reiste seg fra plassene sine og sa: «Det er nødvendig å omskjære dem og pålegge dem å holde Moseloven.»+
6 Apostlene og de eldste kom da sammen for å ta seg av denne saken.
7 Etter en lang og intens diskusjon reiste Peter seg og sa til dem: «Brødre, dere vet godt at Gud fra begynnelsen utvalgte meg blant oss alle til å forkynne det gode budskap for folk fra nasjonene, slik at de kunne begynne å tro.+
8 Og Gud, som kjenner hjertet,+ viste at han godkjente dem, ved å gi dem den hellige ånd,+ akkurat som han ga den til oss.
9 Han gjorde ingen forskjell på oss og dem,+ men renset hjertet deres ved troen.+
10 Så hvorfor utfordrer dere nå Gud ved å pålegge disiplene en tung byrde+ som verken forfedrene våre eller vi har klart å bære?+
11 Tvert imot, vi tror at vi blir frelst ved Herren Jesu ufortjente godhet,+ og det samme gjelder dem.»+
12 Da ble hele gruppen stille, og de hørte på Bạrnabas og Paulus, som fortalte om alle de miraklene og underne* som Gud hadde gjort gjennom dem blant nasjonene.
13 Etter at de hadde snakket ferdig, sa Jakob: «Brødre, hør på meg.
14 Sịmeon+ har fortalt detaljert om hvordan Gud for første gang vendte sin oppmerksomhet mot nasjonene for å ta ut fra dem et folk som skal bære hans navn.+
15 Og dette stemmer med Profetenes ord, slik det står skrevet:
16 ‘Etter dette skal jeg vende tilbake og gjenreise Davids hus,* som er falt ned. Jeg skal gjenoppbygge ruinene og sette det i stand igjen,
17 for at de menneskene som er igjen, oppriktig kan søke Jehova* sammen med folk fra alle nasjonene, folk som er kalt med mitt navn, sier Jehova.* Det er han som gjør dette,+
18 det som har vært kjent fra gammel tid.’+
19 Derfor mener jeg* at vi ikke skal gjøre det vanskelig for dem fra nasjonene som vender seg til Gud,+
20 men skrive til dem at de skal holde seg borte fra det som er gjort urent ved avgudsdyrkelse,+ fra seksuell umoral,*+ fra kjøtt av dyr som er kvalt,* og fra blod.+
21 For fra gammel tid er det som Moses skrev, blitt forkynt i by etter by, og hans ord blir lest opp i synagogene hver sabbat.»+
22 Da bestemte apostlene og de eldste, sammen med hele menigheten, at de skulle sende noen utvalgte menn blant dem til Antiọkia sammen med Paulus og Bạrnabas. De sendte Judas, også kalt Bạrsabbas, og Silas,+ som begge var ledende menn blant brødrene.
23 De skrev følgende brev og sendte det med disse mennene:
«Fra apostlene og de eldste, deres brødre, med hilsener til de brødrene i Antiọkia,+ Syria og Kilịkia som er fra nasjonene.
24 Vi har hørt at noen har kommet fra oss og gjort dere urolige og forvirret med det de har sagt,+ enda de ikke har fått noen instrukser fra oss.
25 Derfor har vi enstemmig besluttet å velge ut noen menn og sende dem til dere sammen med våre kjære brødre Bạrnabas og Paulus,
26 som begge har satt livet på spill* for vår Herre Jesu Kristi navns skyld.+
27 Vi sender derfor Judas og Silas, så de kan fortelle det samme muntlig.+
28 For den hellige ånd+ og vi har besluttet å ikke legge noen annen byrde på dere enn disse nødvendige tingene:
29 at dere holder dere borte fra det som er ofret til avguder,+ fra blod,+ fra kjøtt av dyr som er kvalt,*+ og fra seksuell umoral.*+ Hvis dere er nøye med å unngå disse tingene, vil det gå bra med dere. Vi ønsker dere alt godt!»*
30 Disse mennene ble altså sendt av sted, og de dro ned til Antiọkia, samlet alle disiplene og overleverte brevet.
31 Etter at det var blitt lest, gledet alle seg over den oppmuntringen de fikk.
32 Judas og Silas var også profeter, så de oppmuntret brødrene med mange taler og styrket dem.+
33 De ble der en tid, og med ønske om fred sendte brødrene dem tilbake til dem som hadde sendt dem.
34 *——
35 Men Paulus og Bạrnabas ble i Antiọkia og underviste. Og sammen med mange andre forkynte de det gode budskap, Jehovas* ord.
36 Etter noen dager sa Paulus til Bạrnabas: «La oss nå dra tilbake og besøke brødrene i alle de byene der vi forkynte Jehovas* ord, for å se hvordan de har det.»+
37 Bạrnabas var bestemt på å ta med Johannes, som ble kalt Markus.+
38 Men Paulus syntes ikke at de skulle ta ham med, siden han hadde forlatt dem i Pamfỵlia og ikke hadde hjulpet dem med arbeidet.+
39 Da oppsto det en så heftig diskusjon mellom dem at de skilte lag. Bạrnabas+ tok med seg Markus og seilte til Kypros.
40 Paulus valgte å ta med seg Silas. Og etter at brødrene hadde bedt Jehova* om å vise Paulus ufortjent godhet, dro han av sted.+
41 Han dro gjennom Syria og Kilịkia og styrket menighetene.
Fotnoter
^ Bokst.: «etter skikken fra Moses».
^ El.: «stridsspørsmålet».
^ El.: «tegnene og varslene».
^ El.: «telt; hytte».
^ Se Tillegg A5.
^ Se Tillegg A5.
^ El.: «er det min avgjørelse».
^ Dvs. slaktet uten at blodet har fått renne ut.
^ Gresk: porneia. Se Ordforklaringer.
^ El.: «har overgitt sine sjeler».
^ El.: «Måtte dere være ved god helse!»
^ Gresk: porneia. Se Ordforklaringer.
^ Dvs. slaktet uten at blodet har fått renne ut.
^ Se Tillegg A3.
^ Se Tillegg A5.
^ Se Tillegg A5.
^ Se Tillegg A5.
