Apostlenes gjerninger 17:1–34
17 De reiste nå gjennom Amfịpolis og Apollọnia og kom til Tessalọnika,+ der det var en jødisk synagoge.
2 Paulus gikk inn i synagogen, slik han pleide,+ og på tre sabbater resonnerte han med dem ut fra Skriftene.+
3 Han forklarte og beviste ved hjelp av henvisninger at Kristus måtte lide+ og bli oppreist fra døden,+ og han sa: «Denne Jesus som jeg forkynner om for dere, han er Kristus.»
4 Noen av dem ble troende og sluttet seg til Paulus og Silas.+ Det gjorde også mange av de grekerne som tilba Gud, og en god del av de framstående kvinnene.
5 Men jødene ble misunnelige+ og fikk med seg noen onde menn som sto og hang på torget, og de dannet en pøbelflokk og laget stort oppstyr i byen. De stormet inn i huset til Jason og begynte å lete etter Paulus og Silas for å føre dem ut til pøbelen.
6 Da de ikke fant dem, slepte de Jason og noen av brødrene med seg til byens ledere og ropte: «Disse mennene som har skapt uro overalt,* har kommet hit også,+
7 og Jason har tatt imot dem i sitt hjem. Alle disse går imot keiserens påbud, for de sier at en annen er konge, nemlig Jesus.»+
8 Folkemengden og byens ledere ble svært urolige da de hørte dette,
9 men etter at Jason og de andre hadde stilt en stor nok pengesum som sikkerhet,* lot de dem gå.
10 Så snart det ble natt, sendte brødrene både Paulus og Silas til Berø̣a. Da de kom dit, gikk de inn i jødenes synagoge.
11 Jødene der hadde et mer åpent sinn* enn de i Tessalọnika. De tok imot budskapet med stor iver og gransket Skriftene daglig for å se om det de hørte, var riktig.
12 Derfor ble mange av dem troende, og det ble også en god del framstående greske kvinner og dessuten noen greske menn.
13 Men da jødene i Tessalọnika fikk vite at Paulus også forkynte Guds ord i Berø̣a, kom de dit for å hisse opp folkemengden og skape uro.+
14 Da sendte brødrene straks Paulus ned til kysten,+ mens både Silas og Timọteus ble igjen.
15 Men de som fulgte Paulus, tok ham med seg helt til Aten. Så dro de tilbake, med beskjed til Silas og Timọteus+ om at de skulle komme til Paulus så snart som mulig.
16 Mens Paulus ventet på dem i Aten, ble han* opprørt over å se at byen var full av avgudsbilder.
17 Han begynte derfor å resonnere i synagogen med jødene og de andre som tilba Gud, og på torget snakket han hver dag med dem han traff der.
18 Men noen av de epikureiske og de stoiske filosofene begynte å diskutere med ham, og noen sa: «Hva er det denne pratmakeren har å si?» Andre sa: «Han forkynner visst om fremmede guder.» Det var fordi han forkynte det gode budskap om Jesus og oppstandelsen.+
19 Så grep de tak i ham og førte ham til Areọpagos og sa: «Kan vi få vite hva denne nye læren som du forkynner, går ut på?
20 For du kommer med noe som vi aldri har hørt om før, og vi vil gjerne vite hva dette betyr.»
21 Alle atenerne og de utlendingene som bodde* der, brukte faktisk ikke fritiden til noe annet enn å fortelle eller høre siste nytt.
22 Paulus sto nå fram midt på Areọpagos+ og sa:
«Atenske menn, jeg legger merke til at dere på alle måter ser ut til å være mer religiøse* enn andre.+
23 Mens jeg gikk rundt og så nøye på det dere tilber,* fant jeg for eksempel et alter med innskriften: ‘For en ukjent gud.’ Det som dere altså tilber uten å kjenne, det forkynner jeg for dere.
24 Den Gud som skapte verden og alt som er i den, han som er Herre over himmel og jord,+ han bor ikke i templer som er bygd med menneskehender.+
25 Han har heller ikke noe behov for å bli tjent av mennesker,+ for han gir selv alle liv og pust+ og alle ting.
26 Og fra ett menneske+ lot han hver nasjon av mennesker bli til. Han lot dem bo på hele jorden+ og bestemte de fastsatte tider og fastla grensene for hvor menneskene skulle bo.+
27 For Gud vil at menneskene skal søke ham, ja lete* etter ham og virkelig finne ham.+ Han er nemlig ikke langt borte fra en eneste av oss.
28 For det er takket være ham at vi lever, beveger oss og er til, slik også noen av deres egne diktere har sagt: ‘For vi er også hans barn.’*
29 Fordi vi altså er Guds barn,+ må vi ikke tenke at Gud* ligner noe av gull eller sølv eller stein, noe som er uttenkt og kunstnerisk utformet av mennesker.+
30 Tidligere har Gud riktignok båret over med en slik uvitenhet,+ men nå sier han til alle mennesker overalt at de skal angre.
31 For han har fastsatt en dag da han skal dømme+ den bebodde jord i rettferdighet ved en mann som han har utnevnt. Og han har gitt en garanti til alle mennesker ved å oppreise ham fra døden.»+
32 Da de hørte om en oppstandelse fra døden, begynte noen å håne ham,+ mens andre sa: «Vi vil gjerne høre mer om dette en annen gang.»
33 Så forlot Paulus dem,
34 men noen sluttet seg til ham og ble troende. Blant dem var Dionỵsios, som var dommer ved Areọpagos-domstolen, og en kvinne som het Dạmaris, og flere andre.
Fotnoter
^ El.: «som har vendt opp ned på den bebodde jord».
^ El.: «hadde stilt kausjon».
^ El.: «var mer lærevillige; hadde et edlere sinn».
^ Bokst.: «hans ånd».
^ El.: «som var på besøk».
^ El.: «ser ut til å ha større frykt for gudene».
^ El.: «på helligdommene deres».
^ El.: «famle».
^ El.: «avkom».
^ El.: «Det Guddommelige Vesen».
