Apostlenes gjerninger 2:1–47

  • Hellig ånd utøst på pinsedagen (1–13)

  • Peters tale (14–36)

  • Folkemengdens reaksjon på Peters tale (37–41)

    • 3000 døpt (41)

  • Kristent fellesskap (42–47)

2  På pinsedagen+ var de alle samlet på samme sted.  Plutselig kom det en lyd fra himmelen, akkurat som når det blåser en kraftig vind, og den fylte hele huset der de satt.+  Da så de noe som lignet tunger av ild. Ildtungene fordelte seg, og det satte seg én på hver enkelt av dem.  Og de ble alle fylt med hellig ånd+ og begynte å snakke andre språk,* slik ånden gjorde det mulig for dem å snakke.+  På den tiden var det gudfryktige jøder fra alle verdens land* i Jerusalem.+  Da folk hørte denne lyden, stimlet de sammen, og de ble forvirret, for hver enkelt hørte sitt eget språk bli snakket.  Ja, de ble helt forbløffet og sa: «Er ikke alle disse som snakker, galileere?+  Så hva kommer det av at hver og en av oss hører sitt eget morsmål?  Vi er partere, medere+ og elamitter+ og folk som bor i Mesopotạmia, Judẹa og Kappadọkia, i Pontos og provinsen Asia,+ 10  i Frỵgia og Pamfỵlia, i Egypt og områdene i Libya nær Kyrẹne, og dessuten besøkende fra Roma, både jøder og proselytter,+ 11  kretere og arabere – og vi hører dem snakke om Guds storslåtte gjerninger på våre språk.» 12  Ja, de var alle forbauset og visste ikke hva de skulle tro, og de sa til hverandre: «Hva er dette for noe?» 13  Men andre gjorde narr av dem og sa: «De har drukket seg fulle på søt vin.»* 14  Men Peter sto fram sammen med de elleve+ og sa høyt og tydelig: «Judeiske menn og alle dere som bor i Jerusalem – jeg har noe å si dere, så hør godt etter! 15  Disse menneskene er ikke fulle, slik dere tror. Det er jo bare den tredje timen på dagen.* 16  Nei, her skjer det som ble sagt gjennom profeten Joel: 17  ‘«I de siste dager», sier Gud, «skal jeg utøse noe av min ånd over alle slags mennesker.* Deres sønner og døtre skal profetere, og de unge mennene blant dere skal se syner, og de gamle mennene skal drømme drømmer.+ 18  Selv over mine slaver og slavekvinner vil jeg på den tiden utøse noe av min ånd, og de skal profetere.+ 19  Og jeg vil la det skje undere* oppe på himmelen og tegn nede på jorden – det skal bli blod og ild og røykskyer. 20  Solen skal bli forvandlet til mørke og månen til blod før Jehovas* store og strålende dag kommer. 21  Og alle som påkaller Jehovas* navn, skal bli frelst.»’+ 22  Israelittiske menn, hør på det jeg har å si: Jesus fra Nạsaret var en mann som Gud hadde sendt. Dette ble tydelig vist for dere ved kraftige gjerninger og undere og mirakler* som Gud gjorde gjennom ham midt iblant dere,+ noe dere kjenner godt til. 23  Denne mannen ble utlevert, slik Gud hadde bestemt og visste om på forhånd,*+ og dere ryddet ham av veien ved å la lovløse* menn feste ham til en pæl.+ 24  Men Gud oppreiste ham+ ved å befri ham fra dødens grep,* for døden kunne ikke holde ham fast.+ 25  For David sier om ham: ‘Jeg ser hele tiden Jehova* foran meg.* Fordi han er ved min høyre side, skal jeg aldri vakle. 26  Derfor ble mitt hjerte glad, og min tunge jublet. Og jeg skal leve* i håp, 27  for du skal ikke forlate meg* i graven,* og du skal ikke la din lojale gå i forråtnelse.+ 28  Du har gjort meg kjent med livets veier, og du vil fylle meg med stor glede når jeg er nær deg.’*+ 29  Menn, brødre, la meg tale fritt og åpent til dere om familieoverhodet David. Han døde og ble gravlagt,+ og graven hans er hos oss den dag i dag. 30  Men han var en profet og visste at Gud med en ed hadde lovt at Han ville sette en av etterkommerne hans* på hans trone.+ 31  Det var altså Kristi oppstandelse han forutså og snakket om – at Kristus ikke ble forlatt i graven,* og at kroppen hans ikke gikk i forråtnelse.+ 32  Denne Jesus har Gud oppreist, og det er vi alle vitner om.+ 33  Han ble opphøyd til Guds høyre hånd+ og fikk den lovte hellige ånd fra sin Far,*+ og derfor har han utøst den, og det er dette dere ser og hører. 34  David steg nemlig ikke opp til himmelen, men han sier selv: ‘Jehova* sa til min Herre: «Sitt ved min høyre hånd 35  til jeg legger dine fiender som en skammel for dine føtter.»’+ 36  Derfor kan hele Israels folk være sikre på dette: Denne Jesus som dere pælfestet,+ har Gud gjort til både Herre+ og Kristus.» 37  Da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostlene: «Brødre, hva skal vi gjøre?» 38  Peter svarte: «Dere må angre,+ og hver og en av dere må la seg døpe+ i Jesu Kristi navn, så dere kan få tilgivelse for deres synder.+ Da skal dere få den hellige ånd som gave.* 39  For løftet+ gjelder dere og barna deres og alle som er langt borte, ja alle som Jehova* vår Gud drar* til seg.»+ 40  Og han fortsatte å tale, og han vitnet grundig* og oppfordret dem: «La dere frelse fra denne onde* generasjonen.»+ 41  De som tok imot budskapet hans med glede, ble da døpt,+ og den dagen ble det lagt til omkring 3000 mennesker.*+ 42  De holdt seg trofast til apostlenes undervisning, de fortsatte å komme sammen* og å spise sammen,+ og de brukte mye tid på bønn.+ 43  Alle ble grepet av ærefrykt, og apostlene begynte å gjøre mange undere og mirakler.*+ 44  Og alle som ble troende, holdt sammen og hadde alt felles. 45  De solgte eiendelene+ og eiendommene sine og delte ut pengene til alle, alt etter hva hver enkelt trengte.+ 46  Og dag etter dag kom de alle som en til templet. De spiste sammen i forskjellige hjem og delte maten med hverandre – med stor glede og et oppriktig hjerte. 47  De lovpriste Gud og ble godt likt av hele folket. Og hver dag føyde Jehova* til nye som ble frelst.+

Fotnoter

El.: «tungemål». Bokst.: «tunger».
Bokst.: «hver nasjon under himmelen».
El.: «ny vin».
Dvs. ca. kl. 9.
El.: «all slags kjød».
El.: «vil gi varsler».
El.: «varsler og tegn».
El.: «i samsvar med Guds hensikt og forutviten».
El.: «onde».
El. muligens: «reip». Bokst.: «veer».
El.: «foran mine øyne».
Bokst.: «mitt kjød skal bo».
El.: «min sjel».
El.: «Hades», dvs. menneskehetens felles grav. Se Ordforklaringer.
El.: «foran ditt ansikt».
Bokst.: «en av hans lends frukt».
El.: «Hades», dvs. menneskehetens felles grav. Se Ordforklaringer.
Bokst.: «Faren».
El.: «som en fri gave».
El.: «kaller».
El.: «avla et grundig vitnesbyrd».
El.: «fordervede».
El.: «sjeler».
El.: «å dele med hverandre».
El.: «varsler og tegn».