Apostlenes gjerninger 28:1–31
28 Da vi hadde kommet oss i sikkerhet, fikk vi vite at øya het Malta.+
2 Innbyggerne der* viste oss en helt spesiell vennlighet.* De tok seg godt av oss alle sammen, og de tente et bål, for det regnet og var kaldt.
3 Men da Paulus sanket sammen en bunt med kvister og la dem på bålet, kom en hoggorm ut på grunn av varmen og bet seg fast i hånden hans.
4 Da innbyggerne fikk se det giftige dyret henge ned fra hånden hans, sa de til hverandre: «Denne mannen er sikkert en morder, og selv om han ble reddet fra havet, har Rettferdigheten* ikke gitt ham lov til å fortsette å leve.»
5 Men han ristet ormen av seg, inn i ilden, og ble ikke skadet.
6 De regnet med at armen hans skulle hovne opp, eller at han plutselig skulle falle død om. Men etter at de hadde ventet lenge og så at det ikke skjedde noe med ham, forandret de mening og begynte å si at han var en gud.
7 Øyas fremste mann, som het Pụblius, hadde noen jordeiendommer i nærheten av dette stedet. Pụblius tok vennlig imot oss, og vi fikk være gjester hos ham i tre dager.
8 Akkurat da lå faren hans til sengs med feber og dysenteri. Paulus gikk inn til ham, og han ba, la hendene på ham og helbredet ham.+
9 Etter at dette hadde skjedd, begynte også de andre på øya som var syke, å komme til ham, og de ble helbredet.+
10 De viste oss ære ved å gi oss mange gaver, og da vi skulle seile ut, overlesset de oss med ting vi trengte.
11 Etter tre måneder seilte vi ut med et skip som hadde «Zevs’ sønner» som gallionsfigur. Skipet var fra Alexandria og hadde overvintret på øya.
12 Vi la til land i Syrakụs og ble der i tre dager,
13 og derfra seilte vi videre og kom til Rẹgium. Neste dag ble det sønnavind, og vi nådde Putẹoli den andre dagen.
14 Her fant vi noen brødre, og de ba oss om å bli hos dem i sju dager. Deretter fortsatte vi mot Roma.
15 Brødrene i Roma hørte nyhetene om oss og kom helt til Ạppius-torget og De tre vertshus for å møte oss. Da Paulus fikk se dem, takket han Gud og fikk nytt mot.+
16 Til slutt kom vi til Roma, og Paulus fikk lov til å bo for seg selv sammen med den soldaten som holdt vakt over ham.
17 Tre dager senere tilkalte han jødenes fremste menn. Da de var samlet, sa han til dem: «Menn, brødre, selv om jeg ikke hadde gjort noe imot folket vårt eller våre forfedres skikker,+ ble jeg tatt til fange i Jerusalem og overgitt til romerne.+
18 Etter at disse hadde forhørt meg,+ ønsket de å løslate meg, for jeg hadde ikke gjort noe som fortjente dødsstraff.+
19 Da jødene protesterte, ble jeg nødt til å anke til keiseren,+ men ikke fordi jeg ville komme med en anklage mot min nasjon.
20 Derfor har jeg bedt om å få se dere og snakke med dere, for det er på grunn av Israels håp jeg er bundet med denne lenken.»+
21 De sa til ham: «Vi har ikke fått noe brev om deg fra Judẹa, og ingen av de brødrene som har kommet derfra, har rapportert eller sagt noe negativt om deg.
22 Men vi synes det er riktig å høre deg selv fortelle hvilke tanker du har, for vi vet at denne sekten+ blir motsagt overalt.»+
23 De avtalte en dag da de skulle møtes hos ham, og enda flere av dem kom til ham der han bodde. Fra morgen til kveld forklarte han saken for dem ved å vitne grundig* om Guds rike, og ut fra både Moseloven+ og Profetene+ prøvde han å overbevise dem om at de burde tro på Jesus.+
24 Noen begynte å tro på det han sa, andre trodde ikke.
25 Fordi de var uenige med hverandre, begynte de å gå derfra, og Paulus kom med denne ene kommentaren:
«Den hellige ånd sa treffende gjennom profeten Jesaja til forfedrene deres:
26 ‘Gå til dette folket og si: «Dere skal høre, men slett ikke forstå, og dere skal se, men slett ikke oppfatte.+
27 For dette folkets hjerte er blitt uimottagelig, og med ørene har de hørt uten å reagere, og de har lukket øynene. Derfor kan de ikke se med øynene og høre med ørene og forstå med hjertet og vende om, så jeg kan helbrede dem.»’+
28 Dere skal derfor vite at dette budskapet om frelse fra Gud er blitt sendt ut til nasjonene.+ De kommer til å høre på det.»+
29 *——
30 Så ble han to hele år i det huset han hadde leid,+ og han tok vennlig imot alle som kom til ham.
31 Og med stor frimodighet forkynte han for dem om Guds rike og underviste om Herren Jesus Kristus,+ uten at noen hindret ham.
Fotnoter
^ El.: «De fremmedspråklige menneskene».
^ El.: «menneskevennlighet».
^ Gresk dịke. Det siktes muligens til den hevnende rettferdighets gudinne, eventuelt til rettferdighet som et abstrakt begrep.
^ El.: «avlegge et grundig vitnesbyrd».
^ Se Tillegg A3.
