Apostlenes gjerninger 3:1–26

  • Peter helbreder en lam tigger (1–10)

  • Peters tale i Salomos søylegang (11–26)

    • ‘Alt skal gjenopprettes’ (21)

    • En profet lik Moses (22)

3  En dag var Peter og Johannes på vei opp til templet til bønnetimen, ved den niende timen.*  Da kom noen bærende på en mann som hadde vært lam* fra fødselen av. Hver dag pleide de å sette ham i nærheten av den tempelporten som ble kalt Den vakre porten, så han kunne be om gaver* fra folk som gikk inn i templet.  Da han fikk se Peter og Johannes, som var på vei inn i templet, ba han dem om å gi ham noe.  Begge så rett på ham, og Peter sa: «Se på oss.»  Mannen så da oppmerksomt på dem og ventet å få noe av dem.  Men Peter sa: «Sølv og gull har jeg ikke, men det jeg har, det gir jeg deg. I Jesu Kristi, nasareerens, navn: Gå!»+  Så tok han tak i den høyre hånden hans og reiste ham opp.+ I samme øyeblikk fikk mannen styrke i føttene og anklene,+  og han reiste seg raskt opp+ og begynte å gå. Han fulgte med dem inn i templet, og han gikk omkring, hoppet og sprang og lovpriste Gud.  Alle så ham gå rundt og lovprise Gud. 10  Og de kjente ham igjen – dette var den mannen som pleide å sitte ved Den vakre porten i templet for å få gaver,+ og de var forbløffet og svært begeistret over det som hadde skjedd med ham. 11  Mannen holdt fast i Peter og Johannes, og folk stimlet forundret sammen omkring dem i det som ble kalt Salomos søylegang.+ 12  Da Peter så dette, sa han til dem: «Israelittiske menn, hvorfor er dere så forundret over dette? Og hvorfor stirrer dere på oss, som om vi har fått ham til å gå på grunn av vår egen kraft eller gudhengivenhet?* 13  Abrahams, Isaks og Jakobs Gud,+ våre forfedres Gud, har herliggjort* sin Tjener,+ Jesus,+ ham som dere overga+ og nektet å anerkjenne da dere sto framfor Pilatus, selv om han hadde bestemt seg for å løslate ham. 14  Ja, dere nektet å anerkjenne denne hellige og rettferdige mannen og ba om å få løslatt en morder,+ 15  mens dere drepte livets Hovedformidler.*+ Men Gud oppreiste ham fra døden, noe vi er vitner om.+ 16  På grunnlag av Jesu navn og fordi vi tror på hans navn, har denne mannen som dere ser og kjenner, fått styrke i føttene. Den troen vi har på grunn av Jesus, har gjort denne mannen helt frisk for øynene på dere alle. 17  Jeg vet, brødre, at dere handlet i uvitenhet,+ akkurat som lederne deres.+ 18  Men på denne måten har Gud oppfylt det han på forhånd fikk alle profetene til å forkynne, nemlig at hans salvede* skulle lide.+ 19  Dere må derfor angre+ og vende om,+ så syndene deres kan bli strøket ut.+ Da kan det komme tider med ny styrke fra Jehova selv,* 20  og han kan sende den Kristus som er bestemt for dere, nemlig Jesus. 21  Han skal være i himmelen* til den tiden kommer da alt det som Gud talte om gjennom sine hellige profeter i gammel tid, skal gjenopprettes. 22  Moses sa jo: ‘Jehova* deres Gud skal la det stå fram en profet lik meg, en av deres brødre.+ Dere må høre på alt det han sier til dere.+ 23  Ja, den* som ikke hører på denne Profeten, skal bli utryddet fra folket.’+ 24  Og alle profetene, helt fra Samuel av, alle som har profetert, har også tydelig forkynt om disse dagene.+ 25  Dere er sønner av profetene og nyter godt av den pakten som Gud inngikk med forfedrene deres+ da han sa til Abraham: ‘Og gjennom ditt avkom* skal alle jordens slekter bli velsignet.’+ 26  Etter at Gud hadde utnevnt sin Tjener, sendte han ham først til dere+ for å velsigne dere ved å få hver enkelt av dere til å vende seg bort fra sine onde gjerninger.»

Fotnoter

Dvs. ca. kl. 15.
El.: «ufør».
El.: «barmhjertighetsgaver».
El.: «opphøyd ... til himmelsk herlighet».
Bokst.: «hans Kristus».
Bokst.: «fra Jehovas ansikt». Se Tillegg A5.
El.: «Ham skal himmelen beholde».
El.: «hver sjel».
El.: «din ætt».