Daniel 4:1–37
4 «Fra kong Nebukadnẹsar til alle folk, nasjoner og språkgrupper som bor på hele jorden: Måtte dere ha stor fred!
2 Hermed vil jeg kunngjøre de tegn og undere som Den Høyeste Gud har gjort i forbindelse med meg.
3 Så store hans tegn er, og så mektige hans undere er! Hans rike er et evig rike, og hans herredømme varer i generasjon etter generasjon.+
4 Jeg, Nebukadnẹsar, levde bekymringsløst i mitt hus og trivdes i mitt slott.
5 Så fikk jeg en drøm som gjorde meg redd. De bildene og synene som jeg hadde i hodet mens jeg lå på sengen, skremte meg.+
6 Jeg ga derfor befaling om at alle vismennene i Babylon skulle føres fram for meg, så de kunne fortelle meg hva drømmen betydde.+
7 Da kom magikerne, åndemanerne, kaldeerne* og astrologene+ inn, og jeg fortalte dem hva jeg hadde drømt. Men de kunne ikke fortelle meg hva drømmen betydde.+
8 Til sist kom Daniel fram for meg, han som kalles Beltsạsar+ etter navnet på min gud,+ og som har de hellige guders ånd i seg,+ og jeg fortalte ham drømmen:
9 ‘Beltsạsar, du som er overhode for magikerne,+ jeg vet at de hellige guders ånd er i deg,+ og at ingen hemmelighet er for vanskelig for deg.+ Så forklar for meg de synene jeg så i drømmen, og hva drømmen betyr.
10 I de synene jeg hadde i hodet mens jeg lå på sengen, så jeg et tre+ som sto midt på jorden, og det var kolossalt høyt.+
11 Treet vokste og ble sterkt, og toppen nådde opp til himmelen. Det var synlig helt til jordens ender.
12 Det hadde vakkert løv og bar mye frukt, og det ga mat til alle. Markens dyr søkte skygge under det, og himmelens fugler holdt til i grenene, og alle skapninger fikk mat fra det.
13 Mens jeg lå på sengen og synene gikk gjennom hodet mitt, så jeg en vokter,* en hellig, komme ned fra himmelen.+
14 Han ropte høyt: «Fell treet,+ hogg av grenene, rist av løvet, og spre frukten utover! Dyrene skal flykte fra skyggen under det og fuglene fra grenene.
15 Men la stubben med røttene* stå igjen i jorden, i gresset på marken, med bånd av jern og av kobber rundt seg. Den skal fuktes med dugg fra himmelen, og den skal være der sammen med dyrene blant jordens planter.+
16 Dens hjerte skal bli forandret, så den ikke lenger har et menneskehjerte, men får et dyrehjerte, og sju tider+ skal fare fram over den.+
17 Avgjørelsen er overbrakt av vokterne,+ og dommen er kunngjort av de hellige, for at alle som lever, skal innse at Den Høyeste er Hersker over menneskenes rike,+ og at han gir det til hvem han vil. Han kan sette selv den mest ubetydelige* av menneskene over det.»
18 Dette var den drømmen som jeg, kong Nebukadnẹsar, hadde. Og nå, Beltsạsar, fortell meg hva den betyr, for ingen av de andre vismennene i mitt rike kan tyde den for meg.+ Men du kan det, for du har hellige guders ånd i deg.’
19 Daniel, som hadde fått navnet Beltsạsar,+ sto en stund forskrekket, og tankene hans skremte ham.
Kongen sa: ‘Beltsạsar, ikke la drømmen og tydningen skremme deg.’
Beltsạsar svarte: ‘Min herre, måtte drømmen gjelde dem som hater deg, og tydningen dine fiender.
20 Det treet du så, det som vokste seg stort og ble sterkt og var så høyt at toppen nådde opp til himmelen, og som var synlig over hele jorden,+
21 det treet som hadde vakkert løv, bar rikelig med frukt og ga mat til alle, og som markens dyr bodde under og himmelens fugler holdt til i grenene på,+
22 det er deg, konge. For du er blitt stor og mektig, og din storhet har vokst og når opp til himmelen,+ og ditt herredømme når til jordens ender.+
23 Og kongen så en vokter, en hellig,+ som kom ned fra himmelen og sa: «Fell treet og ødelegg det, men la stubben med røttene* stå igjen i jorden, i gresset på marken, med bånd av jern og av kobber rundt seg. Den skal fuktes med dugg fra himmelen, og den skal være der sammen med markens dyr helt til sju tider har fart fram over den.»+
24 Dette er tydningen, konge, Den Høyestes avgjørelse som skal ramme min herre kongen:
25 Du skal bli drevet bort fra menneskene, og du skal bo sammen med dyrene på marken og spise planter som oksene. Du skal fuktes med dugg fra himmelen,+ og sju tider+ skal fare fram over deg,+ inntil du innser at Den Høyeste er Hersker over menneskenes rike, og at han gir det til hvem han vil.+
26 Når det ble sagt at trestubben med røttene* skulle stå igjen,+ betyr det at riket skal bli ditt igjen når du har innsett at det er himmelen som har makten.
27 Derfor, konge, ta imot mitt råd: Vend om fra dine synder ved å gjøre det som er rett, og fra din urettferdighet ved å vise barmhjertighet mot de fattige. Kanskje dine gode tider vil bli forlenget.’»+
28 Alt dette rammet kong Nebukadnẹsar.
29 Tolv måneder senere gikk han en dag omkring på taket av kongeslottet i Babylon.
30 Kongen sa: «Er ikke dette det store Babylon som jeg i egen kraft og styrke har bygd til kongelig bolig, til ære for min majestetiske storhet?»
31 Før kongen var ferdig med å snakke, kom det en stemme fra himmelen: «Dette budskapet er til deg, kong Nebukadnẹsar: ‘Riket er tatt fra deg,+
32 og fra menneskene blir du drevet bort. Du skal bo sammen med dyrene på marken og spise planter som oksene. Sju tider skal fare fram over deg, inntil du innser at Den Høyeste er Hersker over menneskenes rike, og at han gir det til hvem han vil.’»+
33 I samme øyeblikk gikk dette i oppfyllelse på Nebukadnẹsar. Han ble drevet bort fra menneskene, og han begynte å spise planter som oksene. Kroppen hans ble fuktet med dugg fra himmelen, og etter hvert ble håret hans langt som ørnefjær, og neglene ble som fugleklør.+
34 «Da denne tiden hadde gått,+ så jeg, Nebukadnẹsar, opp mot himmelen, og jeg fikk forstanden tilbake. Jeg lovpriste Den Høyeste, og jeg ga pris og ære til Ham som lever evig, for hans herredømme er et evig herredømme, og hans rike varer i generasjon etter generasjon.+
35 Alle jordens innbyggere er for ingenting å regne, og han gjør som han vil med himmelens hær og jordens innbyggere. Ingen kan hindre ham*+ eller si til ham: ‘Hva er det du gjør?’+
36 Da fikk jeg forstanden tilbake, og mitt herlige rike, min majestet og min glans fikk jeg igjen.+ Mine fremste embetsmenn og mine stormenn oppsøkte meg, og jeg ble gjeninnsatt over mitt rike og ble enda større enn før.
37 Jeg, Nebukadnẹsar, lovpriser og opphøyer og ærer nå himmelens Konge.+ For alt han gjør, er i samsvar med sannheten, og hans veier er rettferdige.+ Han er i stand til å ydmyke dem som vandrer i stolthet.»+
Fotnoter
^ En gruppe som drev med spådomskunst og astrologi.
^ El.: «engel».
^ El.: «la rotstubben».
^ El.: «ydmyke».
^ El.: «la rotstubben».
^ El.: «treets rotstubb».
^ El.: «holde hans hånd tilbake».
