Dommerne 20:1–48
-
Krig mot benjaminittene (1–48)
20 Alle menn i Israel, fra Dan+ til Beer-Sjeba og fra Gịlead-landet,+ dro da ut, og de møttes og sto samlet* framfor Jehova i Mispa.+
2 Og overhodene for folket, for alle Israels stammer, stilte seg opp i Guds folks menighet. Det var 400 000 fotsoldater bevæpnet med sverd.+
3 Benjaminittene fikk høre at Israels menn hadde dratt opp til Mispa.
Israels menn sa: «Fortell oss, hvordan skjedde denne forferdelige handlingen?»+
4 Da svarte levitten,+ mannen til den myrdede kvinnen: «Jeg kom til Gịbea+ i Benjamin sammen med medhustruen min for å overnatte.
5 Og innbyggerne* i Gịbea vendte seg mot meg og omringet huset om natten. De hadde tenkt å drepe meg, men i stedet voldtok de medhustruen min, og hun døde.+
6 Derfor tok jeg min medhustrus kropp og delte den opp og sendte stykkene til hvert område i Israel.+ Det gjorde jeg fordi man hadde begått en avskyelig og skammelig handling i Israel.
7 Alle dere i Israel, kom nå med forslag til hva som skal gjøres.»+
8 Da reiste hele folket seg, alle som en,* og sa: «Ingen av oss skal gå til teltet sitt eller vende tilbake til huset sitt.
9 Dette er det vi skal gjøre med Gịbea: Vi skal trekke lodd og så dra opp mot byen.+
10 Vi skal ta 10 mann av 100 fra alle Israels stammer, 100 av 1000 og 1000 av 10 000. De skal samle inn proviant til hæren, så den kan gå til handling mot Gịbea i Benjamin på grunn av det skammelige de har gjort i Israel.»
11 Slik sluttet alle Israels menn seg sammen mot byen, alle som en.*
12 Så sendte Israels stammer noen menn til alle medlemmene av Benjamins stamme og sa: «Hva er det for en forferdelig handling som er blitt begått blant dere?
13 Utlever nå de onde mennene fra Gịbea,+ så vi kan drepe dem og fjerne det onde fra Israel.»+ Men benjaminittene ville ikke høre på sine israelittiske brødre.
14 I stedet samlet benjaminittene seg fra byene og kom til Gịbea for å dra ut til kamp mot Israels menn.
15 Den dagen mønstret benjaminittene fra byene sine 26 000 mann bevæpnet med sverd, i tillegg til 700 utvalgte menn fra Gịbea.
16 I denne hæren var det 700 utvalgte menn som var venstrehendte. Alle disse kunne kaste stein med slynge og treffe et hårstrå. De bommet ikke.
17 Israels menn, utenom Benjamin, mønstret 400 000 mann bevæpnet med sverd,+ og alle disse var erfarne krigere.
18 De brøt opp og dro til Betel for å rådspørre Gud.+ Israels folk spurte: «Hvem av oss skal ta ledelsen i kampen mot benjaminittene?» Jehova svarte: «Juda skal ta ledelsen.»
19 Om morgenen brøt israelittene opp og beleiret Gịbea.
20 Israels menn dro nå ut for å kjempe mot Benjamin. De stilte seg opp i kampformasjon mot dem ved Gịbea.
21 Da kom benjaminittene ut fra Gịbea, og den dagen slo de i hjel 22 000 av Israels menn.
22 Men mennene i Israels hær var modige og stilte seg igjen opp i kampformasjon, på det samme stedet som den første dagen.
23 Israelittene dro opp og gråt framfor Jehova helt til kvelden og spurte Jehova: «Skal vi gå til kamp mot våre brødre, folket i Benjamin, en gang til?»+ Til det sa Jehova: «Dra opp mot dem.»
24 Den andre dagen rykket israelittene så fram mot benjaminittene.
25 Og benjaminittene kom ut fra Gịbea for å møte dem den andre dagen. De slo i hjel ytterligere 18 000 israelitter,+ som alle var bevæpnet med sverd.
26 Da dro alle Israels menn opp til Betel. De gråt og satt der framfor Jehova,+ og de fastet+ den dagen helt til kvelden og ofret brennofre+ og fellesskapsofre*+ framfor Jehova.
27 Deretter rådspurte Israels menn Jehova,+ for på den tiden sto den sanne Guds paktsark der.
28 Det var Pịnehas,+ sønn av Eleạsar, Arons sønn, som gjorde tjeneste* framfor den på den tiden. De spurte: «Skal vi dra ut til kamp mot våre brødre, Benjamins menn, enda en gang, eller skal vi slutte?»+ Jehova svarte: «Dra opp, for i morgen skal jeg gi dere seieren over dem.»
29 Da la israelittene menn i bakhold+ rundt hele Gịbea.
30 Den tredje dagen dro israelittene opp mot benjaminittene, og de stilte seg opp i formasjon mot Gịbea på samme måte som de andre gangene.+
31 Da benjaminittene dro ut for å møte hæren, ble de trukket bort fra byen.+ Som de andre gangene begynte de å angripe og drepe noen av mennene på landeveiene – den ene veien går opp til Betel og den andre til Gịbea – og omkring 30 av Israels menn ble liggende døde på den åpne marken.+
32 Derfor sa benjaminittene: «De lider nederlag for oss slik som før.»+ Men israelittene sa: «Vi trekker oss tilbake og lokker dem bort fra byen og ut på landeveiene.»
33 Alle Israels menn brøt så opp fra sin plass og stilte seg opp i formasjon ved Baal-Tamar, mens de israelittene som lå i bakhold, gikk til angrep fra sin plass i nærheten av Gịbea.
34 Slik rykket 10 000 utvalgte menn fra hele Israel fram mot Gịbea, og kampen var hard. Men benjaminittene forsto ikke at ulykken var nær.
35 Jehova lot Benjamin lide nederlag+ for Israel, og den dagen drepte israelittene 25 100 av Benjamins menn, som alle var bevæpnet med sverd.+
36 Da benjaminittene så at Israels menn trakk seg tilbake, trodde de at de skulle vinne over dem.+ Men i virkeligheten trakk israelittene seg tilbake fordi de stolte på det bakholdet som var lagt mot Gịbea.+
37 De mennene som lå i bakhold, gikk raskt til handling og angrep Gịbea. Så spredte de seg og drepte alle innbyggerne i byen med sverdet.
38 Nå hadde Israels menn avtalt at de mennene som lå i bakhold, skulle la et røyksignal stige opp fra byen.
39 Da israelittene trakk seg tilbake, gikk Benjamins menn til angrep og drepte omkring 30 av Israels menn,+ og de sa: «Det er tydelig at de lider nederlag for oss igjen, slik som i det forrige slaget.»+
40 Men røyksignalet begynte å stige opp fra byen som en søyle. Da Benjamins menn snudde seg, så de at hele byen sto i flammer som strakte seg mot himmelen.
41 Da gjorde Israels menn helomvending, og Benjamins menn ble skrekkslagne, for de forsto at ulykken hadde rammet dem.
42 Derfor trakk de seg tilbake fra Israels menn i retning av ødemarken, men de ble innhentet av kamphandlingene. De mennene som kom ut fra byene, ble med på å slå dem i hjel.
43 De omringet benjaminittene og forfulgte dem uten stans. De tråkket dem ned rett foran Gịbea, mot øst.
44 Til slutt falt 18 000 av Benjamins menn, som alle var sterke krigere.+
45 Benjamins menn snudde og flyktet ut i ødemarken, til Rimmon-klippen,+ og israelittene drepte* 5000 av dem på landeveiene. De forfulgte dem helt til Gidom og slo i hjel 2000 mann til.
46 Den dagen falt det til sammen 25 000 av Benjamins menn. Alle disse var sterke krigere, bevæpnet med sverd.+
47 Men 600 flyktet ut i ødemarken, til Rimmon-klippen, og de ble på Rimmon-klippen i fire måneder.
48 Og Israels menn vendte tilbake mot benjaminittene og drepte dem som var i byene, med sverdet, både mennesker og husdyr, alt som var igjen. Dessuten satte de ild på alle byene de kom til.
Fotnoter
^ Bokst.: «som én mann».
^ El. muligens: «jordeierne».
^ Bokst.: «som én mann».
^ Bokst.: «som én mann».
^ Se Ordforklaringer.
^ Bokst.: «sto».
^ Bokst.: «gjorde en etterhøst på».
