Esekiel 8:1–18
8 I det sjette året,* på den femte dagen i den sjette måneden, mens jeg satt i huset mitt og Judas eldste satt foran meg, tok Den Suverene Herre Jehovas hånd tak i meg der.
2 Jeg så en skikkelse som lignet ild. Fra det som så ut som hoftene, og nedover var det ild,+ og fra hoftene og oppover var det et klart lys, som gløden av elektrum.*+
3 Så rakte han ut noe som lignet en hånd, og tok tak i håret mitt. En ånd løftet meg opp mellom himmelen og jorden og førte meg til Jerusalem ved hjelp av et syn fra Gud, til inngangen til den indre porten+ som vender mot nord, der det sto et avgudsbilde som vakte Guds vrede.*+
4 Og se, der var Israels Guds herlighet.+ Den så ut som det jeg hadde sett i synet på dalsletten.+
5 Så sa han til meg: «Menneskesønn, jeg ber deg, løft blikket mot nord.» Da løftet jeg blikket mot nord, og der, nord for alterporten, ved inngangen, sto det avgudsbildet som vakte Guds vrede.
6 Og han sa til meg: «Menneskesønn, ser du alt det fryktelige og avskyelige som Israels hus gjør her,+ og som får meg til å dra langt bort fra min helligdom?+ Men du skal få se avskyelige ting som er enda verre.»
7 Så førte han meg til inngangen til forgården, og jeg fikk øye på et hull i muren.
8 Han sa til meg: «Menneskesønn, bryt deg gjennom muren.» Da brøt jeg meg gjennom muren, og der så jeg en inngangsdør.
9 Han sa til meg: «Gå inn og se alt det onde og avskyelige de driver med der.»
10 Da gikk jeg inn, og jeg fikk se alle slags bilder av kryp og motbydelige dyr+ og alle de avskyelige avgudene* til Israels hus.+ De var risset inn overalt på veggene.
11 Og 70 av Israels eldste sto foran dem, og blant disse sto Jaasạnja, Sjafans sønn.+ De hadde hvert sitt røkelseskar i hånden, og en sky av velluktende røkelse steg opp.+
12 Han sa til meg: «Menneskesønn, ser du hva Israels eldste gjør i mørket, i de indre rommene der hver og en har sine avgudsbilder? For de sier: ‘Jehova ser oss ikke. Jehova har forlatt landet.’»+
13 Han sa videre til meg: «Du skal få se at de driver med avskyelige ting som er enda verre.»
14 Så førte han meg til inngangen til den nordlige porten til Jehovas hus, og der så jeg kvinner som satt og gråt over guden Tammuz.
15 Og han sa til meg: «Ser du dette, menneskesønn? Du skal få se avskyelige ting som er enda verre enn dette.»+
16 Så førte han meg til den indre forgården til Jehovas hus.+ Der, ved inngangen til Jehovas tempel, mellom forhallen og alteret, var det omkring 25 menn med ryggen til Jehovas tempel og med ansiktet vendt mot øst. De bøyde seg for solen, mot øst.+
17 Han sa til meg: «Menneskesønn, ser du dette? Er det en bagatell at Judas hus gjør alt dette avskyelige, at de fyller landet med vold+ og fortsetter å krenke meg? De holder til og med grenen* opp foran nesen på meg.
18 Derfor skal jeg gripe inn i harme. Mitt øye kommer ikke til å synes synd på dem, og jeg vil ikke vise medfølelse.+ Selv om de roper høyt inn i øret på meg, vil jeg ikke høre på dem.»+
Fotnoter
^ En skinnende legering av gull og sølv.
^ El.: «et nidkjærhetssymbol som egget til nidkjærhet».
^ Den hebraiske betegnelsen kan være beslektet med et ord som betyr «møkk», og brukes som et uttrykk for forakt.
^ Tydeligvis en gren som ble brukt i avgudsdyrkelsen.
