Esra 2:1–70
2 Dette var de fra provinsen* som dro opp fra fangenskapet,+ de som Nebukadnẹsar, kongen i Babylon, hadde bortført til Babylon,+ og som senere vendte tilbake til Jerusalem og Juda, hver til sin egen by.+
2 De fulgte med Serubạbel,+ Jesjụa,+ Nehẹmja, Serạja, Reelạja, Mọrdekai, Bilsjan, Mispar, Bigvai, Rehum og Baạnah.
Tallet på de israelittiske mennene innbefattet:+
3 Parosjs sønner: 2172;
4 Sjefạtjas sønner: 372;
5 Arahs sønner:+ 775;
6 Pahat-Moabs sønner,+ av Jesjụas og Joabs sønner: 2812;
7 Elams sønner:+ 1254;
8 Sattus sønner:+ 945;
9 Sakkais sønner: 760;
10 Banis sønner: 642;
11 Bebais sønner: 623;
12 Asgads sønner: 1222;
13 Adonịkams sønner: 666;
14 Bigvais sønner: 2056;
15 Adins sønner: 454;
16 Aters sønner, Hiskịas sønner: 98;
17 Besais sønner: 323;
18 Joras sønner: 112;
19 Hasjums sønner:+ 223;
20 Gibbars sønner: 95;
21 Betlehems sønner: 123;
22 mennene fra Netọfa: 56;
23 mennene fra Ạnatot:+ 128;
24 Ạsmavets sønner: 42;
25 Kirjat-Jẹarims, Kefịras og Beẹrots sønner: 743;
26 Ramas+ og Gebas+ sønner: 621;
27 mennene fra Mikmas: 122;
28 mennene fra Betel og Ai:+ 223;
29 Nebos sønner:+ 52;
30 Magbisjs sønner: 156;
31 den andre Elams sønner: 1254;
32 Harims sønner: 320;
33 Lods, Hadids og Onos sønner: 725;
34 Jerikos sønner: 345;
35 Senạas sønner: 3630.
36 Prestene:+ Jedạjas+ sønner av Jesjụas+ hus: 973;
37 Immers sønner:+ 1052;
38 Pasjhurs sønner:+ 1247;
39 Harims sønner:+ 1017.
40 Levittene:+ Jesjụas og Kạdmiels sønner,+ av Hodạvjas sønner: 74.
41 Sangerne:+ Asafs sønner:+ 128.
42 Portvaktenes sønner:+ Sjallums sønner, Aters sønner, Talmons sønner,+ Akkubs sønner,+ Hatịtas sønner, Sjobais sønner: i alt 139.
43 Tempeltjenerne:*+ Sihas sønner, Hasụfas sønner, Tạbbaots sønner,
44 Keros’ sønner, Siạhas sønner, Padons sønner,
45 Lebạnas sønner, Hagạbas sønner, Akkubs sønner,
46 Hagabs sønner, Salmais sønner, Hanans sønner,
47 Giddels sønner, Gahars sønner, Reạjas sønner,
48 Resins sønner, Nekọdas sønner, Gassams sønner,
49 Ussas sønner, Pasẹahs sønner, Besajs sønner,
50 Asnas sønner, Mẹ’unims sønner, Nẹfusims sønner,
51 Bakbuks sønner, Hakụfas sønner, Harhurs sønner,
52 Basluts sønner, Mehịdas sønner, Harsjas sønner,
53 Barkos’ sønner, Sisẹras sønner, Temahs sønner,
54 Nesịahs sønner, Hatịfas sønner.
55 Sønnene av Salomos tjenere: Sotais sønner, Sọferets sønner, Perụdas sønner,+
56 Jaạlahs sønner, Darkons sønner, Giddels sønner,
57 Sjefạtjas sønner, Hattils sønner, Pọkeret-Hassebạjims sønner, Amis sønner.
58 Tempeltjenerne* og sønnene av Salomos tjenere var i alt 392.
59 Og de følgende dro opp fra Tel-Melah, Tel-Harsja, Kerub, Addon og Immer, men de kunne ikke få bekreftet hvilket fedrehus og hvilken slekt de tilhørte, om de var israelitter:+
60 Delạjas sønner, Tobịas sønner, Nekọdas sønner: 652.
61 Og av prestenes sønner: Habạjas sønner, Hakkos’ sønner,+ sønnene til Barsịllai,+ han som giftet seg med en av gileaditten Barsịllais døtre og ble kalt ved deres navn.
62 Disse lette etter sitt slektsregister for å fastslå sin avstamning, men de fant det ikke, så de var ikke kvalifisert for prestetjenesten.*+
63 Stattholderen* sa til dem at de ikke fikk spise av de høyhellige gavene+ før det fantes en prest som kunne få svar ved hjelp av Urim og Tummim.+
64 Hele menigheten utgjorde i alt 42 360.+
65 I tillegg kom de mannlige og kvinnelige slavene deres, som var 7337, og dessuten 200 mannlige og kvinnelige sangere.
66 De hadde 736 hester, 245 muldyr,
67 435 kameler og 6720 esler.
68 Da de kom til Jehovas hus i Jerusalem, ga noen av overhodene for fedrehusene frivillige gaver+ til den sanne Guds hus for at det skulle gjenoppbygges der det hadde stått før.+
69 De ga 61 000 gulldrakmer,* 5000 sølvminer*+ og 100 prestekjortler til skattkammeret for prosjektet, alt etter hva de hadde råd til.
70 Og prestene, levittene, sangerne, portvaktene, tempeltjenerne* og resten av folket bosatte seg i sine byer. Alle israelittene* bosatte seg altså i sine byer.+
Fotnoter
^ El.: «myndighetsdistriktet; domsrettsområdet». Det siktes muligens til provinsen Babylon eller til provinsen Juda.
^ El.: «Netinim-tjenerne». Bokst.: «De som er gitt».
^ El.: «Netinim-tjenerne». Bokst.: «De som er gitt».
^ El.: «ble utelukket fra prestetjenesten som urene».
^ El.: «Tirsjataen». Tirsjata var en persisk tittel på en stattholder i en provins.
^ En drakme ble vanligvis regnet for å ha samme verdi som den persiske gulldareiken, som veide 8,4 g. Ikke samme drakme som i De greske skrifter. Se Tillegg B14.
^ En mine i De hebraiske skrifter tilsvarte 570 g. Se Tillegg B14.
^ El.: «netinim-tjenerne». Bokst.: «de som er gitt».
^ Bokst.: «Hele Israel».
