Esra 3:1–13
3 Da den sjuende måneden+ kom og israelittene* var i sine byer, samlet de seg alle som en i Jerusalem.
2 Jesjụa,+ Jehọsadaks sønn, og hans medprester og Serubạbel,+ Sjeạltiels sønn,+ og hans brødre gikk da i gang med å bygge Israels Guds alter, så de kunne ofre brennofre på det, slik det står skrevet i den sanne Guds mann Moses’ lov.+
3 Så bygde de alteret der det hadde stått før, enda de var redde for folkene i landene rundt dem.+ Og de begynte å ofre brennofre til Jehova på det, både morgen- og kveldsbrennofrene.+
4 Så holdt de løvhyttehøytiden i samsvar med det som står skrevet,+ og dag etter dag ofret de det fastsatte antall brennofre som de var pålagt å ofre hver dag.+
5 Deretter ofret de det regelmessige brennofferet+ og ofrene for nymånene+ og ofrene for alle Jehovas hellige festtider.+ Alle som ville gi en frivillig offergave+ til Jehova, bar også fram ofrene sine.
6 Den første dagen i den sjuende måneden+ begynte de å ofre brennofre til Jehova, selv om grunnvollen til Jehovas tempel ennå ikke var blitt lagt.
7 De ga penger til steinhoggerne+ og håndverkerne,+ og de ga mat, drikke og olje til folkene fra Sidon og Tyrus for at de skulle frakte sedertømmer sjøveien fra Libanon til Joppe,+ slik perserkongen Kyros hadde gitt dem lov til.+
8 I det andre året etter at de var kommet til den sanne Guds hus i Jerusalem, i den andre måneden, satte de i gang med arbeidet – både Serubạbel, Sjeạltiels sønn, og Jesjụa, Jehọsadaks sønn, og resten av deres brødre, prestene og levittene, og alle som var kommet til Jerusalem fra fangenskapet.+ De utnevnte de levittene som var 20 år og eldre, til å tjene som tilsynsmenn for arbeidet på Jehovas hus.
9 Jesjụa, hans sønner og hans brødre og Kạdmiel og hans sønner, som var sønner av Juda, gikk da sammen for å føre tilsyn med dem som utførte arbeidet på den sanne Guds hus. Det samme gjorde Hẹnadads sønner,+ deres sønner og deres brødre. Alle disse var levitter.
10 Da bygningsarbeiderne la grunnvollen til Jehovas tempel,+ stilte prestene seg opp i embetsklær og med trompetene,+ sammen med levittene, Asafs sønner, som hadde cymbalene, for å lovprise Jehova etter de retningslinjene David, Israels konge, hadde gitt.+
11 Og de begynte å lovprise og takke Jehova i vekselsang med refrenget:+ «For han er god – hans lojale kjærlighet mot Israel varer evig.»+ Da satte hele folket i et høyt rop og lovpriste Jehova fordi grunnvollen til Jehovas hus var blitt lagt.
12 Mange av prestene, levittene og overhodene for fedrehusene – de gamle mennene som hadde sett det første huset+ – gråt høyt da de så at grunnvollen til dette huset ble lagt, mens mange andre ropte høyt av glede.+
13 Og det var ikke mulig å skille lyden av gledesrop fra lyden av gråt, for folket ropte så høyt at lyden hørtes langt borte.
Fotnoter
^ Bokst.: «Israels sønner».
