Esra 8:1–36
8 Dette er slektsregistret over de fedrehusene og deres overhoder som dro opp fra Babylon sammen med meg i kong Artaxẹrxes’ regjeringstid:+
2 av Pịnehas’ sønner:+ Gersjom; av Ịtamars sønner:+ Daniel; av Davids sønner: Hattusj;
3 av Sjekạnjas sønner, av Parosjs sønner: Sakạrja, og med ham var det registrert 150 mann;
4 av Pahat-Moabs sønner:+ Eljehoẹnai, Serạhjas sønn, og med ham 200 mann;
5 av Sattus sønner:+ Sjekạnja, Jahạsiels sønn, og med ham 300 mann;
6 av Adins sønner:+ Ebed, Jonatans sønn, og med ham 50 mann;
7 av Elams sønner:+ Jesjạja, Atạljas sønn, og med ham 70 mann;
8 av Sjefạtjas sønner:+ Sebạdja, Mikaels sønn, og med ham 80 mann;
9 av Joabs sønner: Obạdja, Jẹhiels sønn, og med ham 218 mann;
10 av Banis sønner: Sjẹlomit, Josịfjas sønn, og med ham 160 mann;
11 av Bebais sønner:+ Sakạrja, Bebais sønn, og med ham 28 mann;
12 av Asgads sønner:+ Johạnan, Hạkkatans sønn, og med ham 110 mann;
13 av Adonịkams sønner,+ de siste, og dette var deres navn: Elifẹlet, Jẹ’iel og Sjemạja, og med dem 60 mann;
14 av Bigvais sønner:+ Utai og Sabbud, og med dem 70 mann.
15 Jeg samlet dem ved den elven som renner til Ahạva,+ og der lå vi i leir i tre dager. Men da jeg inspiserte folket og prestene, fant jeg ingen levitter der.
16 Da sendte jeg bud etter Eliẹser, Ạriel, Sjemạja, Ẹlnatan, Jarib, Ẹlnatan, Natan, Sakạrja og Mesjụllam, som var ledende menn, og etter lærerne Jọjarib og Ẹlnatan.
17 Så ga jeg dem en befaling angående Iddo, lederen på det stedet som heter Kasịfja. Jeg sa at de skulle si til Iddo og hans brødre, de tempeltjenerne* som var i Kasịfja, at de skulle sende oss tjenere til vår Guds hus.
18 Fordi vår Gud holdt sin gode hånd over oss, sendte de oss en klok mann av sønnene til Mahli,+ sønnesønn av Levi, Israels sønn, nemlig Sjerẹbja,+ og hans sønner og hans brødre, 18 mann.
19 De sendte oss også Hasjạbja og med ham Jesjạja av merarittene,+ hans brødre og deres sønner, 20 mann.
20 Og av de tempeltjenerne* som David og fyrstene hadde gitt til tjeneste for levittene, var det 220 mann. Alle disse var blitt utpekt ved navn.
21 Så utropte jeg en faste der ved elven Ahạva for at vi skulle ydmyke oss for vår Gud, for å søke veiledning fra ham angående reisen – for oss, for barna våre og for alle eiendelene våre.
22 Jeg syntes det ville være flaut å be kongen om soldater og ryttere til å beskytte oss mot fiendene på veien, siden vi hadde sagt til kongen: «Vår Gud holder sin gode hånd over alle som søker ham,+ men hans styrke og hans vrede er vendt mot alle som forlater ham.»+
23 Derfor fastet vi og ba til vår Gud om dette, og han hørte vår bønn.+
24 Jeg skilte nå ut tolv av de øverste prestene, nemlig Sjerẹbja og Hasjạbja+ og ti av deres brødre.
25 Så veide jeg opp sølvet og gullet og gjenstandene til dem – det bidraget som kongen og hans rådgivere og hans fyrster og alle de israelittene som var der, hadde gitt til vår Guds hus.+
26 Jeg veide opp og ga dem 650 talenter* sølv, 100 sølvgjenstander som var verdt 2 talenter, 100 talenter gull,
27 20 små gullskåler til en verdi av 1000 dareiker* og 2 gjenstander av rødglinsende, fint kobber, like ettertraktet som gull.
28 Så sa jeg til dem: «Dere er hellige for Jehova,+ og gjenstandene er hellige, og sølvet og gullet er en frivillig gave til Jehova, deres forfedres Gud.
29 Pass godt på dette helt til dere veier det opp i rommene* i Jehovas hus framfor de øverste prestene og levittene og fyrstene for Israels fedrehus* i Jerusalem.»+
30 Prestene og levittene tok da det sølvet og gullet og de gjenstandene som var blitt veid opp til dem, for å bringe det til Jerusalem, til vår Guds hus.
31 Til slutt, på den tolvte dagen i den første måneden,+ brøt vi opp fra elven Ahạva+ for å dra til Jerusalem. Og vår Gud holdt sin hånd over oss, og han reddet oss fra fiender og fra bakholdsangrep langs veien.
32 Så kom vi til Jerusalem+ og ble der i tre dager.
33 Og på den fjerde dagen veide vi opp sølvet og gullet og gjenstandene i vår Guds hus+ og overleverte det til presten Mẹremot,+ Ụrijas sønn. Sammen med ham var Eleạsar, Pịnehas’ sønn, og med dem var levittene Jọsabad,+ Jesjụas sønn, og Noạdja, Bịnnuis sønn.+
34 Alt ble telt og veid, og vekten av alt sammen ble skrevet opp.
35 De som var kommet fra fangenskapet, de som hadde vært i eksil, bar fram brennofre til Israels Gud. De ofret 12 okser+ for hele Israel, 96 værer+ og 77 værlam og dessuten 12 geitebukker+ som et syndoffer. Alt dette var et brennoffer for Jehova.+
36 Deretter ga vi de påbudene kongen hadde gitt,+ til hans satraper* og til stattholderne i området vest for Elven.*+ Og disse støttet folket og den sanne Guds hus.+
Fotnoter
^ El.: «netinim-tjenerne». Bokst.: «de som er gitt».
^ El.: «netinim-tjenerne». Bokst.: «de som er gitt».
^ En talent tilsvarte 34,2 kg. Se Tillegg B14.
^ En dareik var en persisk gullmynt. Se Tillegg B14.
^ El.: «spisesalene».
^ El.: «slekter».
^ Tittel som betyr «rikets beskyttere», her brukt om de øverste herskerne i provinsene i Perserriket.
^ El.: «området på den andre siden av Elven; området vest for Eufrat».
