Ester 4:1–17

  • Mordekai sørger (1–5)

  • Mordekai ber Ester appellere til kongen (6–17)

4  Da Mọrdekai+ fikk vite om alt som hadde skjedd,+ flerret han klærne sine og kledde seg i sørgeklær av sekkelerret og strødde aske over seg. Så gikk han ut midt i byen og ropte høyt og bittert.  Han gikk ikke lenger enn til kongens port, for ingen fikk komme inn i kongens port kledd i sekkelerret.  I alle de provinsene+ som kongens ord og hans påbud nådde fram til, ble det stor sorg blant jødene, med faste,+ gråt og klage. Mange la seg ned i sekkelerret og aske.+  Da dronning Esters tjenestekvinner og hennes evnukker kom inn og fortalte henne om dette, ble hun svært urolig. Hun sendte klær til Mọrdekai for at han skulle ta på seg dem i stedet for sørgeklærne, men han tok ikke imot dem.  Da kalte Ester til seg Hatak, en av kongens evnukker som var satt til å tjene henne, og hun befalte ham å gå til Mọrdekai for å få vite hva dette betydde, og hva som foregikk.  Så gikk Hatak ut til Mọrdekai på byens torg, som var foran kongens port.  Mọrdekai fortalte da om alt som hadde hendt ham, og nevnte nøyaktig hvor mye penger+ Haman hadde lovt å betale til kongens skattkammer for at jødene skulle bli utryddet.+  Han ga ham også en avskrift av det påbudet som var blitt gitt i Susan+ om at de skulle utslettes. Hatak skulle vise avskriften til Ester og forklare henne saken. Så skulle han be henne om å gå inn til kongen for å appellere direkte til ham og bønnfalle ham om å spare folket hennes.+  Hatak kom tilbake og fortalte Ester hva Mọrdekai hadde sagt. 10  Da sa Ester til Hatak at han skulle gi Mọrdekai+ denne beskjeden: 11  «Alle kongens tjenere og folket i kongens provinser vet at hvis en mann eller en kvinne går inn i kongens indre forgård+ uten å være tilkalt, er det bare én lov som gjelder: Han eller hun skal dø. Bare den som kongen rekker gullsepteret ut mot, får leve.+ Og nå er jeg ikke blitt kalt inn til kongen på 30 dager.» 12  Da Mọrdekai fikk høre hva Ester hadde sagt, 13  ga han henne dette svaret: «Tro ikke at du vil slippe lettere unna enn alle de andre jødene bare fordi du tilhører kongens husstand. 14  For hvis du ikke sier noe nå, vil jødene få hjelp og utfrielse fra annet hold,+ men du og din fars slekt vil bli utslettet. Og hvem vet om det ikke er for en tid som denne at du er blitt dronning?»+ 15  Da ga Ester dette svaret til Mọrdekai: 16  «Gå og kall sammen alle jødene i Susan, og hold faste+ for min skyld. Dere skal ikke spise eller drikke på tre dager,+ verken om natten eller om dagen. Jeg og tjenestekvinnene mine skal også faste. Jeg skal gå inn til kongen, selv om det er i strid med loven, og hvis jeg må dø, er jeg villig til å dø.» 17  Da gikk Mọrdekai og gjorde alt det Ester hadde gitt ham beskjed om å gjøre.

Fotnoter