Ester 7:1–10
7 Kongen og Haman+ kom så inn til dronning Esters festmåltid.
2 Mens de drakk vin, sa kongen også denne andre dagen til Ester: «Hva vil du be om, dronning Ester? Du skal få det! Hva er ditt ønske? Om det så er halvdelen av kongeriket, skal det bli oppfylt!»+
3 Dronning Ester svarte: «Hvis kongen setter pris på meg, og hvis det er det kongen vil, så la meg få beholde livet, og la mitt folk+ bli spart – det er min bønn og mitt ønske.
4 For vi er blitt solgt,+ jeg og mitt folk, til å bli utryddet, drept og tilintetgjort.+ Hvis vi bare var blitt solgt til å være slaver og slavekvinner, ville jeg ikke ha sagt noe. Men denne ulykken bør forhindres, for den vil være til skade for kongen.»
5 Da sa kong Ahasvẹrus til dronning Ester: «Hvem er det som har dristet seg til å gjøre noe slikt, og hvor er han?»
6 Ester svarte: «Motstanderen og fienden er denne onde Haman.»
Haman ble livredd for kongen og dronningen.
7 Kongen reiste seg i voldsomt raseri, forlot festmåltidet og gikk ut i slottets hage. Da reiste Haman seg og bønnfalt dronning Ester om at livet hans måtte bli spart, for han skjønte at kongen hadde bestemt seg for å straffe ham.
8 Kongen kom tilbake fra slottets hage til huset der festmåltidet ble holdt, og så at Haman hadde kastet seg ned på den divanen der Ester lå. Da ropte kongen: «Skal han til og med voldta dronningen i mitt eget hus?» Så snart kongen hadde sagt dette, dekket de til Hamans ansikt.
9 Harbọna,+ en av kongens hoffmenn, sa nå: «Haman har reist en pæl til Mọrdekai,+ han som reddet kongen ved det han fortalte.+ Den står ved Hamans hus, 50 alen* høy.» Da sa kongen: «Heng ham på den.»
10 Så hengte de Haman på den pælen som han hadde gjort klar til Mọrdekai, og kongens raseri la seg.
Fotnoter
^ Ca. 22,3 m. Se Tillegg B14.
