Forkynneren 12:1–14

  • Tenk på din Skaper før du blir gammel (1–8)

  • Forsamlerens konklusjon (9–14)

    • Vise ord er som oksedriveres piggstaver (11)

    • Ha dyp respekt for den sanne Gud (13)

12  Tenk på din Store Skaper mens du er ung,+ før de vanskelige* dagene kommer,+ de årene da du vil si: «Jeg har ingen glede av dem»,  før solen og lyset og månen og stjernene formørkes,+ og før skyene kommer tilbake etter* styrtregnet.  På den dagen skjelver de som vokter huset, og de sterke mennene blir krokete. Jentene slutter å male på kvernen fordi de er blitt få, og kvinnene som ser ut gjennom vinduene, synes det er mørkt.+  Dørene mot gaten er blitt lukket, og lyden fra kvernen blir svak. Man står opp når en fugl kvitrer, og stemmene til alle sangens døtre stilner.+  Da er man redd for høyder, og det er skremmende ting på gaten. Mandeltreet blomstrer,+ gresshoppen sleper seg fram, og kapersbæret mister sin virkning.* For mennesket er på vei til sitt varige hus,+ og de sørgende går omkring på gaten.+  Ja, tenk på din Skaper før sølvsnoren tas bort og gullskålen slås i stykker, før krukken ved kilden knuses og brønnhjulet blir ødelagt.  Da vender støvet tilbake til jorden,+ der det var før, og livskraften* vender tilbake til den sanne Gud, som ga den.+  «Fullstendig meningsløst!»* sier forsamleren.+ «Alt er tomt og meningsløst.»+  Forsamleren var ikke bare selv blitt vis, men han delte også hele tiden sin kunnskap med folket.+ Han tenkte dypt og gjorde grundige undersøkelser for å samle* mange ordspråk.+ 10  Forsamleren gikk inn for å uttrykke seg på en tiltalende måte+ og å skrive ned det som er nøyaktig og sant. 11  De vises ord er som oksedriveres piggstaver,+ og deres samlede ordspråk er som spikre som er slått godt inn. De kommer fra en og samme hyrde. 12  Men ellers, min sønn, vil jeg advare deg: Det er ingen ende på hvor mange bøker som skrives, og det er anstrengende for kroppen å bruke mye tid på å granske dem.+ 13  Dette er konklusjonen, etter at alt er blitt hørt: Ha dyp respekt for* den sanne Gud+ og hold hans bud,+ for dette er alt menneskene er forpliktet til å gjøre.+ 14  For den sanne Gud skal kreve menneskene til regnskap for alle deres gjerninger, også de som er gjort i det skjulte, og avgjøre om de er gode eller onde.+

Fotnoter

El.: «ulykkelige».
El. muligens: «med».
Bokst.: «brister».
Bokst.: «ånden».
El.: «Den største tomhet!»
El.: «ordne; utforme».
Bokst.: «Frykt». Se Ordforklaringer.