Jeremia 12:1–17
12 Du er rettferdig, Jehova,+ når jeg kommer med min klage til deg,når jeg snakker med deg om lov og rett.
Hvorfor lykkes de onde med det de gjør,+og hvorfor har forræderne ingen bekymringer?
2 Du plantet dem, og de har slått rot.
De har vokst og båret frukt.
Du er på deres lepper, men langt borte fra deres innerste tanker.*+
3 Men du kjenner meg godt, Jehova,+ du ser meg.
Du har gransket mitt hjerte og sett at det er forent med deg.+
Skill dem ut som sauer til slakting,og sett dem til side til drapsdagen.
4 Hvor mye lenger skal landet visne bortog alt som vokser på marken, tørke bort?+
På grunn av ondskapen hos dem som bor i det,er dyrene og fuglene blitt revet bort.
For de har sagt: «Han ser ikke hva som vil skje med oss.»
5 Hvis du blir sliten av å løpe sammen med menn til fots,hvordan kan du da løpe om kapp med hester?+
Du føler deg trygg i fredens land,men hvordan skal det gå med deg i det tette krattet langs Jordan?
6 For selv dine egne brødre, din egen fars husstand,har handlet forrædersk mot deg.+
De har ropt høyt mot deg.
Tro ikke på dem,ikke engang om de sier gode ting til deg.
7 «Jeg har forlatt mitt hus,+ jeg har overgitt mitt folk.*+
Jeg har gitt mitt elskede folk i fiendens hånd.+
8 Mitt folk er for meg blitt som en løve i skogen.
De har brølt mot meg.
Derfor hater jeg dem.
9 Mitt folk er som en mangefarget* rovfugl for meg.
De andre rovfuglene omringer den og angriper den.+
Kom, samle dere, alle dere dyr på marken,kom og spis.+
10 Mange gjetere har ødelagt min vingård,+de har tråkket ned mitt jordstykke.+
De har gjort mitt herlige jordstykke til en forlatt ødemark.
11 Det er blitt til en ødemark.
Det har visnet.*
Det ligger øde foran meg.+
Hele landet er blitt lagt øde,men det er ingen som bryr seg om det.+
12 På alle de velbrukte stiene gjennom ødemarken har ødeleggerne kommet,for Jehovas sverd fortærer fra den ene enden av landet til den andre.+
Det er ingen fred for noen.
13 De har sådd hvete, men høstet torner.+
De har slitt seg ut, men til ingen nytte.
De skal skamme seg over avlingene sinepå grunn av Jehovas brennende vrede.»
14 Dette er hva Jehova sier: «Når det gjelder alle mine onde naboer, som rører ved det landet som jeg lot mitt folk Israel få som arv,+ så rykker jeg dem opp fra landet deres,+ og jeg skal rykke Judas hus opp midt iblant dem.
15 Men etter at jeg har rykket dem opp, skal jeg igjen vise dem barmhjertighet og føre hver av dem tilbake til sin arv og til sitt land.»
16 «Og hvis de virkelig lærer seg å gjøre som mitt folk og å sverge ved mitt navn: ‘Så sant Jehova lever!’, akkurat som de lærte mitt folk å sverge ved Baal, da skal de bli bygd opp blant mitt folk.
17 Men hvis de ikke vil adlyde, skal jeg rykke opp den nasjonen, ja rykke den opp og utslette den», sier Jehova.+
Fotnoter
^ El.: «dypeste følelser». Bokst.: «nyrer».
^ Bokst.: «min arv».
^ El.: «spraglete».
^ El. muligens: «Det sørger.»
