Jeremia 18:1–23
18 Dette er det ordet som kom til Jeremia fra Jehova:
2 «Reis deg og gå ned til pottemakerens hus.+ Der skal jeg la deg høre mine ord.»
3 Da gikk jeg ned til pottemakerens hus, og han arbeidet ved dreieskiven.
4 Men det karet som pottemakeren holdt på med å lage av leiren, ble mislykket i hendene hans. Da laget pottemakeren det om til et annet kar, slik han ville ha det.*
5 Så kom Jehovas ord til meg:
6 «‘Kan ikke jeg gjøre det samme med dere, Israels hus, som denne pottemakeren gjør med leiren?’ sier Jehova. ‘Som leiren i pottemakerens hender, slik er dere i mine hender, Israels hus.+
7 Når jeg taler om å rykke opp og rive ned og ødelegge en nasjon eller et rike+
8 og den nasjonen vender om fra den ondskapen som jeg har tatt til orde mot, da vil jeg ombestemme meg* når det gjelder den ulykken jeg hadde tenkt å føre over den.+
9 Men når jeg taler om å bygge opp og plante en nasjon eller et rike
10 og den nasjonen gjør det som er ondt i mine øyne, og ikke adlyder meg, da vil jeg ombestemme meg* når det gjelder det gode jeg hadde tenkt å gjøre for den.’
11 Si nå til Judas menn og til Jerusalems innbyggere: ‘Dette er hva Jehova sier: «Jeg forbereder* en ulykke og tenker ut en plan mot dere. Jeg ber dere, vend om fra deres onde veier, og sørg for å forandre deres oppførsel og handlemåte.»’»+
12 Men de sa: «Det nytter ikke!+ For vi vil følge våre egne tanker, og hver og en av oss vil gjøre etter sitt onde og trassige hjerte.»+
13 Derfor sier Jehova:
«Spør selv blant nasjonene.
Hvem har hørt noe lignende?
Jomfruen Israel har gjort noe forferdelig.+
14 Forsvinner vel snøen fra Libanons fjellskråninger?
Eller vil det kalde, rennende vannet langt bortefra tørke ut?
15 Men mitt folk har glemt meg.+
De ofrer* til noe verdiløst,+og de får folk til å snuble på sine veier, fortidens stier,+så de slår inn på sideveier som ikke er jevne.*
16 Derfor skal landet deres bli til et skremmende syn+og til noe man plystrer hånlig av i all framtid.+
Hver eneste som drar forbi det, skal stirre forskrekket og riste på hodet.+
17 Som østavinden skal jeg spre dem foran fienden.
Jeg skal vise dem ryggen, ikke ansiktet, den dagen ulykken rammer dem.»+
18 Og de sa: «Kom, så tenker vi ut en plan mot Jeremia,+ for loven* kommer ikke til å forsvinne fra prestene våre eller rådet fra de vise eller ordet fra profetene. Kom, la oss rette beskyldninger mot ham* og ikke bry oss om hva han sier.»
19 Lytt til meg, Jehova,og hør hva motstanderne mine sier.
20 Skal man gjengjelde godt med ondt?
De har jo gravd en fallgrav for å ta livet av meg.+
Husk at jeg sto framfor deg og talte godt om demfor å vende din harme bort fra dem.
21 Overgi derfor sønnene deres til matmangelenog gi dem til sverdet.+
Måtte konene bli berøvet barna og bli enker.+
Måtte mennene miste livet på grunn av dødelig sykdomog de unge mennene bli slått i hjel med sverdet i krigen.+
22 La et skrik bli hørt fra husene deresnår du plutselig sender røvere mot dem.
For de har gravd en fallgrav for å fange megog lagt feller for mine føtter.+
23 Men du, Jehova,kjenner godt til alle planene deres om å drepe meg.+
Ikke tilgi det gale de har gjort,og ikke utslett deres synd framfor deg.
La dem snuble for øynene på deg+når du griper inn mot dem i din vrede.+
Fotnoter
^ Bokst.: «slik det var rett i pottemakerens øyne å lage det».
^ El.: «føle beklagelse».
^ El.: «føle beklagelse».
^ Bokst.: «utformer».
^ El.: «frambringer offerrøyk».
^ El.: «bygd opp».
^ Bokst.: «slå ham med tungen».
^ El.: «undervisningen».
