Jeremia 7:1–34
7 Dette er det ordet som kom til Jeremia fra Jehova:
2 «Still deg i porten til Jehovas hus og rop ut dette budskapet: ‘Hør Jehovas ord, alle dere i Juda som går inn gjennom disse portene for å bøye dere for Jehova.
3 Dette er hva hærstyrkenes Jehova, Israels Gud, sier: «Dere må forandre oppførselen deres og gjerningene deres, så vil jeg la dere få fortsette å bo på dette stedet.+
4 Stol ikke på villedende ord, og si ikke: ‘Dette* er Jehovas tempel, Jehovas tempel, Jehovas tempel!’+
5 For hvis dere virkelig forandrer oppførselen deres og gjerningene deres, hvis dere dømmer rettferdig mellom to parter i en sak,+
6 hvis dere ikke undertrykker fastboende utlendinger, foreldreløse* og enker,+ hvis dere ikke utøser uskyldig blod på dette stedet, og hvis dere ikke følger andre guder til skade for dere selv,+
7 så skal jeg la dere få fortsette å bo på dette stedet, i det landet som jeg ga forfedrene deres, for all framtid.»’»*
8 «Men dere stoler på villedende ord+ – til ingen nytte.
9 Kan dere stjele,+ myrde, være utro, sverge falskt,+ ofre* til Baal+ og følge guder dere ikke kjente,
10 og så komme og stå framfor meg i dette huset som bærer mitt navn, og si: ‘Vi skal bli reddet’, til tross for at dere gjør alt dette avskyelige?
11 Er dette huset som bærer mitt navn, blitt en røverhule i deres øyne?+ Jeg har selv sett det», sier Jehova.
12 «‘Men gå nå til mitt hellige sted i Sjilo,+ der jeg først lot mitt navn bo,+ og se hva jeg gjorde med det på grunn av ondskapen til mitt folk Israel.+
13 Men dere fortsatte å gjøre alt dette’, sier Jehova. ‘Og selv om jeg talte til dere igjen og igjen,* hørte dere ikke etter.+ Jeg ropte på dere, men dere svarte ikke.+
14 Derfor skal jeg gjøre det samme med det huset som bærer mitt navn,+ og som dere setter deres lit til,+ og med det stedet som jeg ga dere og forfedrene deres, som jeg gjorde med Sjilo.+
15 Jeg skal kaste dere bort fra mitt ansikt, slik jeg kastet bort alle deres brødre, alle Ẹfraims etterkommere.’+
16 Du skal ikke be for dette folket. Du skal ikke rope, be en bønn eller prøve å overtale meg for deres skyld,+ for jeg kommer ikke til å høre på deg.+
17 Ser du ikke hva de gjør i byene i Juda og på gatene i Jerusalem?
18 Sønnene samler ved, fedrene tenner opp ild, og konene elter deig for å bake offerkaker til Himmeldronningen.*+ Og de heller ut drikkofre til andre guder for å krenke meg.+
19 ‘Men er det meg de skader?’* sier Jehova. ‘Er det ikke seg selv, til skam for dem selv?’+
20 Derfor sier Den Suverene Herre Jehova: ‘Min vrede og min harme skal bli øst ut over dette stedet,+ over mennesker og dyr, over trærne på marken og det som vokser på bakken. Min vrede skal brenne, og den skal ikke slokkes.’+
21 Dette er hva hærstyrkenes Jehova, Israels Gud, sier: ‘Sett i gang. Legg brennofrene deres til de andre ofrene deres og spis kjøttet selv.+
22 For den dagen jeg førte forfedrene deres ut av Egypt, sa jeg ikke noe til dem om brennofre og slaktofre og ga dem ingen befaling om det.+
23 Men denne befalingen ga jeg dem: «Vær lydige mot meg, så skal jeg være deres Gud, og dere skal være mitt folk.+ Dere må vandre helt og fullt på den veien jeg befaler dere, så det kan gå bra med dere.»’+
24 Men de hørte ikke etter og vendte ikke øret til.+ I stedet vandret de etter sine egne planer* og fulgte trassig sitt eget onde hjerte.+ De gikk bakover, ikke framover.
25 Slik har det vært fra den dagen forfedrene deres dro ut av Egypt, og helt til nå.+ Jeg fortsatte derfor å sende alle mine tjenere profetene til dere. Jeg sendte dem hver dag, igjen og igjen.*+
26 Men folket nektet å høre på meg, og de vendte ikke øret til.+ I stedet var de trassige* og oppførte seg verre enn forfedrene sine!
27 Du skal si alt dette til dem,+ men de kommer ikke til å høre på deg. Du skal rope til dem, men de kommer ikke til å svare deg.
28 Og du skal si til dem: ‘Dette er den nasjonen som ikke var lydig mot sin Gud Jehova og ikke lot seg tilrettevise. Trofastheten har forsvunnet og blir ikke engang nevnt blant dem.’*+
29 Klipp av deg* håret* og kast det bort, og syng en sørgesang* på de nakne høydene, for Jehova har forkastet den generasjonen som har gjort ham vred, og han skal forlate den.
30 ‘For folket i Juda har gjort det som er ondt i mine øyne’, sier Jehova. ‘De har satt opp de avskyelige avgudene sine i det huset som bærer mitt navn, for å gjøre det urent.+
31 De har bygd offerhauger i Tofet, som ligger i Hinnoms sønns dal,*+ for å brenne sønnene og døtrene sine i ilden,+ noe som jeg ikke har befalt, og som aldri har vært i mine tanker.’*+
32 ‘Derfor kommer det dager’, sier Jehova, ‘da man ikke lenger skal kalle dette stedet Tofet eller Hinnoms sønns dal,* men Drapsdalen. Man skal gravlegge folk i Tofet til det ikke er mer plass.+
33 Og likene av dette folket skal bli til mat for himmelens fugler og jordens dyr, uten at noen skremmer dem bort.+
34 Jeg skal gjøre slutt på lyden av jubel og glede og stemmen av brudgom og brud+ i byene i Juda og på gatene i Jerusalem, for landet skal legges i ruiner.’»+
Fotnoter
^ Bokst.: «De». Sikter til alle bygningene i tempelkomplekset.
^ El.: «farløse barn».
^ El.: «fra evighet til evighet».
^ El.: «frambringe offerrøyk».
^ Bokst.: «jeg sto tidlig opp og talte til dere».
^ Se Ordforklaringer.
^ El.: «krenker; provoserer».
^ El.: «råd».
^ Bokst.: «Hver dag sto jeg tidlig opp og sendte dem.»
^ Bokst.: «gjorde de sin nakke hard».
^ Bokst.: «er avskåret fra deres munn».
^ Rettet til Sion, el. Jerusalem.
^ El.: «det uklipte håret; det innviede håret».
^ El.: «klagesang».
^ Se Ordforklaringer: «Gehenna».
^ Bokst.: «oppkommet i mitt hjerte».
^ Se Ordforklaringer: «Gehenna».
