Jesaja 39:1–8

  • Sendebud fra Babylon (1–8)

39  Babylons konge, Mẹrodak-Bạladan, Bạladans sønn, sendte på den tiden brev og en gave til Hiskịa,+ for han hadde hørt at Hiskịa hadde vært syk og var blitt frisk igjen.+  Hiskịa ønsket sendebudene hjertelig velkommen* og viste dem skattkammeret sitt+ – sølvet, gullet, balsamoljen og annen kostbar olje, hele våpenarsenalet og alt som fantes i skattkamrene hans. Det var ikke noe i slottet og i hele riket som Hiskịa ikke viste dem.  Deretter kom profeten Jesaja inn til kong Hiskịa og spurte ham: «Hva sa disse mennene, og hvor kom de fra?» Hiskịa svarte: «De kom fra et land langt borte, fra Babylon.»+  Han spurte videre: «Hva fikk de se i slottet?» Hiskịa sa: «De fikk se alt i slottet. Det var ikke noe i skattkamrene mine som jeg ikke viste dem.»  Jesaja sa nå til Hiskịa: «Hør hærstyrkenes Jehovas ord:  ‘Det kommer dager da alt som er i ditt slott, og alt som dine forfedre har samlet fram til i dag, skal bli ført bort til Babylon. Ingenting skal bli igjen’,+ sier Jehova.+  ‘Og noen av dine egne sønner, som du skal bli far til, kommer til å bli tatt, og de skal bli hoffmenn i slottet til Babylons konge.’»+  Da sa Hiskịa til Jesaja: «Det ordet fra Jehova som du har talt, er godt.» Han sa videre: «For det skal være fred og stabilitet* så lenge jeg lever.»*+

Fotnoter

Bokst.: «gledet seg over dem».
El.: «sannhet».
Bokst.: «i mine dager».