Jesaja 48:1–22

  • Israel irettesatt og renset (1–11)

  • Jehova skal gå til handling mot Babylon (12–16a)

  • Gud «lærer deg det som er til beste for deg» (16b–19)

  • «Dra ut fra Babylon!» (20–22)

48  Hør dette, Jakobs hus,dere som kaller dere med navnet Israel,+og som er utgått fra Judas vann,*dere som sverger ved Jehovas navn+og påkaller Israels Gud,men ikke i sannhet og rettferdighet.+   De oppkaller seg etter den hellige byen+og søker hjelp hos Israels Gud,+han som har navnet hærstyrkenes Jehova.   «Det som skjedde før,* hadde jeg forutsagt. Fra min egen munn gikk det ut,jeg gjorde det kjent.+ Plutselig grep jeg inn, og så skjedde det jeg hadde forutsagt.+   Fordi jeg visste hvor trassig du er– din nakke er en sene av jern, og din panne er av kobber+   fortalte jeg deg det for lenge siden. Før det skjedde, lot jeg deg høre om det,så du ikke kunne si: ‘Mitt gudebilde gjorde dette,mitt utskårne bilde og min metallstatue* befalte det.’   Du har hørt og sett alt dette. Vil du ikke fortelle om det?+ Fra nå av kunngjør jeg nye ting for deg,+skjulte hemmeligheter som du ikke har visst om.   Det er først nå de blir til, ikke for lenge siden. Du har ikke hørt om dem før i dag,så du kan ikke si: ‘Det visste jeg allerede.’   Nei, du har verken hørt noe+ eller visst noe,og dine ører har ikke vært åpne. Jeg vet at du er svært forrædersk,+du er blitt kalt en overtreder helt fra du ble født.+   Men for mitt navns skyld skal jeg holde min vrede tilbake,+for min æres skyld skal jeg legge bånd på meg,og jeg skal ikke gjøre ende på deg.+ 10  Se! Jeg har renset deg, men ikke som sølv.+ Jeg har prøvd* deg i nødens smelteovn.+ 11  For min egen skyld, ja, for min egen skyld skal jeg gripe inn,+for hvordan kunne jeg la meg selv bli vanhelliget?+ Jeg gir ikke min herlighet til noen annen.* 12  Hør på meg, du Jakob, og du Israel, som jeg har kalt. Jeg er den samme.+ Jeg er den første, og jeg er også den siste.+ 13  Det var min hånd som la jordens grunnvoll,+og min høyre hånd som bredte ut himmelen.+ Når jeg kaller på dem, trer de fram sammen. 14  Samle dere alle sammen, og hør! Hvem blant dem* har fortalt om dette? Den Jehova elsker,+skal gjennomføre hans vilje med Babylon,+han skal løfte sin arm mot kaldeerne.+ 15  Det er jeg som har talt, og jeg har tilkalt ham.+ Jeg har hentet ham, og det han gjør, skal lykkes.+ 16  Kom hit til meg og hør dette. Helt fra begynnelsen av har jeg talt åpent.+ Helt fra det skjedde, har jeg vært der.» Og nå har Den Suverene Herre Jehova sendt meg og* sin ånd. 17  Dette sier Jehova, din Gjenkjøper, Israels Hellige:+ «Jeg, Jehova, er din Gud,den som lærer deg det som er til beste for deg,+den som leder deg på den veien du bør gå.+ 18  Om du bare ville høre på mine bud!+ Da skulle din fred bli som en elv+og din rettferdighet som havets bølger.+ 19  Ditt avkom* skulle bli like tallrikt som sanden,dine etterkommere like mange som sandkornene.+ Deres navn skulle aldri bli utslettet eller tilintetgjort framfor meg.» 20  Dra ut fra Babylon!+ Flykt fra kaldeerne! Rop det ut med glede! Forkynn det!+ La det bli kjent helt til jordens ender.+ Si: «Jehova har kjøpt sin tjener Jakob tilbake.+ 21  De tørstet ikke da han ledet dem gjennom øde områder.+ Han fikk vann til å strømme fram fra klippen til dem,ja, han kløvde en klippe og fikk vann til å fosse ut.»+ 22  «De onde har ingen fred», sier Jehova.+

Fotnoter

El. muligens: «som nedstammer fra Juda».
Bokst.: «De første ting».
El.: «støpte avgud».
El.: «gransket». El. muligens: «utvalgt».
El.: «Jeg deler ikke min herlighet med noen.»
Sikter tydeligvis til falske guder.
El.: «sammen med».
El.: «Din ætt».