Jesaja 57:1–21
57 Den rettferdige har gått til grunne,men ingen bryr seg om det.
Lojale menn tas bort,*+og ingen forstår at det er på grunn av* ulykkenden rettferdige er blitt tatt bort.
2 Han går inn til fred.
Alle som har gått på den rette vei, hviler på sin seng.*
3 «Men dere, kom hit,dere sønner av en trollkvinne,dere barn av en som er utro, og av en prostituert:
4 Hvem gjør dere narr av?
Mot hvem åpner dere munnen og rekker tunge?
Er dere ikke syndens barn,løgnens barn,+
5 dere som brenner av begjær blant de store trærne,+under hvert frodig tre,+som slakter barna i dalene,+nedenfor klippesprekkene?
6 Du har valgt de glatte steinene i dalen,+ja, de er din andel.
Det er til dem du heller ut drikkofre og gir gaver.+
Skulle jeg finne meg i* dette?
7 På et høyt og opphøyd fjell stilte du din seng,*+og du gikk opp dit for å bære fram ofre.+
8 Bak døren og dørstolpen satte du ditt minnetegn.
Du forlot meg og kledde av deg,du gikk opp og gjorde plass i din seng.
Og du inngikk en pakt med dem.
Du elsket å dele seng med dem,+og du stirret på det mannlige lem.*
9 Du dro ned til Melek* med oljeog med store mengder parfyme.
Du sendte dine utsendinger langt bort,slik at du fornedret deg selv, ja til graven.*
10 Du har arbeidet hardt med å følge dine mange veier,men du sa ikke: ‘Det er håpløst!’
Du fikk nye krefter,og derfor har du ikke gitt opp.*
11 Hvem var det du fryktet og var redd for,siden du begynte å lyve?+
Meg husket du ikke.+
Du la deg ikke noe på hjertet.+
Fordi jeg var taus og holdt meg tilbake,*+viste du ingen frykt for meg.
12 Jeg skal gjøre kjent din ‘rettferdighet’+ og dine gjerninger,+og de kommer ikke til å hjelpe deg.+
13 Når du roper om hjelp,vil din samling av avguder ikke kunne redde deg.+
En vind skal ta dem alle med seg,et lite vindpust skal blåse dem bort.
Men den som søker tilflukt hos meg, skal arve landetog ta mitt hellige fjell i eie.+
14 Man skal si: ‘Bygg en vei, bygg en vei! Gjør veien klar!+
Fjern alle hindringer fra mitt folks vei.’»
15 For dette er hva Den Høye og Opphøyde sier,han som lever evig*+ og har et hellig navn:+
«Jeg bor på det høye og hellige sted,+men også hos dem som er knust og ydmyke i ånden,for å gi nytt liv til de ydmykes åndog nytt liv til de knustes hjerte.+
16 Jeg skal ikke være imot dem for evigeller være harm for alltid,+for da ville menneskets ånd bli svak på grunn av meg,+de pustende skapningene som jeg har laget.
17 Hans synd, hans jakt etter uærlig fortjeneste,+ gjorde meg harm,og derfor straffet jeg ham – jeg skjulte mitt ansikt i harme.
Men han fortsatte å vandre som en frafallen+ og å følge sitt eget hjertes vei.
18 Jeg har sett hvilken kurs han har fulgt,men jeg vil helbrede ham+ og lede ham+og igjen trøste* ham+ og dem som sørger sammen med ham.»+
19 «Jeg legger lovprisningsord på leppene.*
Både den som er langt borte, og den som er i nærheten, skal få varig fred»,+ sier Jehova,«og jeg vil helbrede ham.»
20 «Men de onde er som det opprørte havet, som aldri faller til ro,og bølgene fortsetter å kaste opp tang og gjørme.
21 De onde har ingen fred», sier min Gud.+
Fotnoter
^ Dvs. at de dør.
^ El. muligens: «fra».
^ Dvs. i graven.
^ El.: «trøste meg med».
^ Sikter sannsynligvis til et hedensk alter eller et sted for tilbedelse.
^ Sikter muligens til avgudsdyrkelse.
^ El. muligens: «kongen».
^ El.: «Sjeol», dvs. menneskehetens felles grav. Se Ordforklaringer.
^ Bokst.: «blitt utslitt».
^ El.: «og skjulte tingene».
^ El.: «bor for evig».
^ El.: «og gi trøst som kompensasjon til».
^ Bokst.: «skaper leppenes frukt».
