Job 26:1–14
26 Da svarte Job:
2 «For en hjelp du har gitt den svake!
Du har virkelig vært en redning for den med kraftløse armer!+
3 For noen fantastiske råd du har gitt den som mangler visdom!+
Du har virkelig vist at du har en overflod av sunn fornuft!*
4 Hvem er det egentlig du snakker til?
Hvem har fått deg til å si det du sier?*
5 De som er kraftløse i døden, skjelver,de som befinner seg enda lenger nede enn vannet og dem som bor i det.
6 Graven* ligger naken foran Gud,*+tilintetgjørelsens sted* ligger åpent og udekket.
7 Han spenner nordhimmelen* ut over det tomme rom,*+han henger jorden på ingenting.
8 Han pakker vannet inn i sine skyer+og sørger for at skyene ikke revner av vekten.
9 Han skjuler sin trone,brer sin sky over den.+
10 Han tegner opp horisonten* over vannflaten,+trekker en grense mellom lys og mørke.
11 Himmelens søyler skjelver,forferdet over hans irettesettelse.
12 Med sin kraft rører han opp havet,+og ved sin forstand knuser han havuhyret.*+
13 Med sin pust* gjør han himmelen skyfri.
Hans hånd gjennomborer den flyktende* slangen.
14 Men dette er bare utkanten av hans verk,+bare en svak hvisking om ham!
Så hvem kan forstå hans kraftige torden?»+
Fotnoter
^ El.: «praktisk visdom».
^ Bokst.: «Hvem tilhører den pusten (ånden) som har kommet ut av deg?»
^ El.: «Sjeol», dvs. menneskehetens felles grav. Se Ordforklaringer.
^ Bokst.: «ham».
^ El.: «Abaddon».
^ Bokst.: «tomhet».
^ Bokst.: «norden».
^ Bokst.: «en sirkel».
^ Bokst.: «Rahab».
^ El.: «vind».
^ El.: «glidende».
